EU kan før 2030 bli like avhengig av litium-ion-batterier og brenselceller fra Kina som av energi fra Russland før Ukraina-krigen, går det frem av en rapport Reuters har sett.
Dokumentene er utarbeidet som grunnlag for samtaler om Europas økonomiske sikkerhet på EU-toppmøtet i spanske Granada 5. oktober. Kinas økende globale påvirkning og økonomiske tyngde er en risiko EU vil ta tak i, og samtalene vil eksempelvis fokusere på hvordan Europa kan diversifisere seg bort fra Kina og i retning av Afrika og Latin-Amerika.
Må få lagret energien
Samtidig skriver EUs spanske presidentskap i rapporten at Europa, grunnet fornybare energikilder som sol og vind og deres periodiske natur, vil trenge måter å lagre energi på for å nå målet om å bli karbonnøytrale innen 2050.
«Dette vil føre til en eksplosiv EU-etterspørsel etter litium-ion-batterier, brenselceller og elektrolysører, en etterspørsel som forventes å øke mellom 10 og 30 ganger i årene som kommer», går det ifølge nyhetsbyrået frem av rapporten.
Mens EU har en sterk posisjon innen produksjon av elektrolysører, med over 50 prosent av verdensmarkedet, er unionen sterkt avhengig av Kina når det gjelder batteriene og brenselcellene elbilene er avhengige av.
«Uten å iverksette kraftfulle tiltak, kan det europeiske energiøkosystemet innen 2030 ha en avhengighet av Kina som er av en annen art, men med en alvorlighetsgrad som ligner avhengigheten av Russland i forkant av Ukraina-invasjonen», går det frem av rapporten.
– Digitalt sårbare også
Og Europa er ifølge Reuters sårbare på flere områder enn litium-ion-batterier og brenselceller.
«En lignende situasjon kan utvikle seg innenfor digital teknologi. Prognoser antyder at etterspørselen etter digitale enheter som sensorer, droner, servere, lagringsutstyr og overføringsnettverk vil øke kraftig i løpet av dette tiåret. (...) EU har en relativt sterk posisjon innen sistnevnte, men viser betydelige svakheter på andre områder», heter det.
Rapporten hevder ifølge nyhetsbyrået at avhengighet til utlandet kan bli et alvorlig hinder for produktivitetsgevinstene europeisk industri- og tjenestesektor sårt trenger, og i tillegg hemme moderniseringen av landbrukssystemer som er avgjørende for å håndtere klimaendringer.
