Matproduksjon er en av de største bidragsyterne til global klimabelastning. Nesten en tredjedel av maten som produseres globalt når aldri frem til forbrukerne, men går tapt før den rekker å bli konsumert. I Norge havner mat verdt åtte milliarder kroner i avfallet hvert år.
Plateful har utviklet en plattform for å skape et marked for disse matvarene. Selskapet fungerer som en grossist mellom produsentene av mat og tallrike virksomheter som sørger for at mest mulig havner i sluttbrukernes mager via kantiner og butikkhyller.
– Jeg jobbet tidligere i Asko, og der fikk vi stadig henvendelser fra industrien med spørsmål om vi kunne bistå med salg av overskuddsvarer, forteller Lars-Kristian Leiro.
Han er grunnlegger og administrerende direktør selskapet, som ble stiftet for syv år siden.
– Varene kommer overhodet ikke ut på veien mot sluttkunden?
– Nei, og det kan være mange grunner til det. Hovedårsaken er at maten blir liggende litt for lenge hos produsenten. I verdikjeden er holdbarheten delt inn i tre faser. Den første er produsentens andel, den andre grossisten og den tredje detaljisten. Hvis produsentene har hatt varene liggende over grossistdato, vil ikke grossisten kjøpe dem. Det er for stor risiko. Da kan vi ta over de produktene, sier Leiro.
For mye eller for lite
Det er snakk om enorme mengder mat som ikke kommer videre fra produsentene. Da må det kastes eller bli brukt som dyrefor.
– Hvorfor er dette omfanget blitt så stort?
– Det kan være at prognosene ikke stemmer, det kan være feilslåtte kampanjer eller sesongsvingninger. Men det kan også være feil i blandingene av produktet. Det kan være for mye fett, for lite fett, det kan skje feil. Vi har et eksempel med en produsent av hamburgere som hadde deklarert produktet med 17 prosent fettinnhold. Men da det var ferdig, var det 14 prosent.
Det er bare slik at vi er tidlig nok inne i kretsløpet for å håndtere varer som ikke er plassert i verdikjeden.Lars-Kristian Leiro, Plateful
– Og da kunne de ikke selge det?
– Men vi kan selge til det profesjonelle markedet. Eller vi kan sørge for at det blir produsert noe nytt av de råvarene.
– Det er overskuddsvarene?
– Nemlig. Det er ingenting som er utgått på dato. Det er bare slik at vi er tidlig nok inne i kretsløpet for å håndtere varer som ikke er plassert i verdikjeden.
Mye ad hoc
“Vi” er selskapet som opprinnelig ble etablert under navnet Verdimat i 2017.
– Denne varestrømmen kom ved siden av de ordinære. Asko klarte ikke å ta hånd om alle disse casene, sier Leiro.
– Vi klarte det med enkelte partier. Men maktet ikke å sette det i et system som alle leverandørene kunne benytte seg av.
– Asko fikk ikke solgt varene?
– Jo, det klarte vi sporadisk å gjøre hvis volumene var store nok. Problemet er at det svinger opp og ned litt avhengig av sesonger. Det er et problem som oppstår jevnlig, men det er vanskelig å jobbe med det på en strukturert måte i en etablert varestrøm. Det ble veldig mye ad hoc, og det er nettopp dette vi prøver å utnytte. Vi selger det som kommer og går hele tiden.
Tenker alternativt
Leiro & Co har underveis også konstatert at problemet ikke bare er ferdigproduserte varer, men at det også går lenger bakover i verdikjeden. Hvis det finnes for mye av en ferdigprodusert vare, vil det også være for mye av råvarer.
– Et eksempel på dette er favabønner, som produsentene hadde mangfoldige tonn av i en feilslått lansering. Dette er bønner man blant annet bruker i produksjon av kjøttfrie produkter, men vi har brukt det som innsatsfaktor i andre typer produkter.
Hele forretningsideen er å tenke alternativt.
– Når et dyr blir slaktet, er det alltid deler som ikke blir brukt i matproduksjonen. Det er sesongbetont, men det er alltid noe til overs. Vi jobber for å bruke også disse delene i markedet, for å utnytte råvareoverskuddet, sier Leiro.
– Vi tar tak i og produserer noe ut av råvarer du ikke kan ha kontinuitet på.
For lys laks
Et aktuelt produkt er laks, det vil si lys laks.
– Denne er mye lysere enn det markedet ønsker. Det er noen forventninger ute hos kundene. Den ser litt blassere ut, men den er like god. Akkurat nå er det sesong for denne, og vi har tilgang i noen måneder før vi har klart å “tømme” overskuddet.
– Hvordan klarer dere å gjøre den lyse laksen salgbar? Gjør dere noe med den?
– Den kommer ferdig i fileter til oss fra produsentene. Vi selger dem videre til kantiner, restauranter og hotellkjeder.
– Det er de samme kundene som kjøper den ordinære, litt rødere laksen?
– Ikke akkurat. Laks er et populært produkt, men hvis du for eksempel ser på kantinene her i landet, så har ikke alle budsjetter til å kjøpe laks til full pris. Derfor har vi en stor tilgang av alternative kunder.
– Det går på budsjettene?
– Ja, hvis du har et budsjett på kost pr. servering på 100 kroner kiloen, vil ofte laks ikke falle inn under det.
Plateful utnytter også det Leiro beskriver som avskjær fra påleggs- eller pølseproduksjon.
– Vi samler dette fra produsentene Prima Brands, Fatland og Jens Eide og lager rene proteinbaser av dette. Det vil si en miks som for eksempel kan brukes i pytt-i-panne. Samarbeidet på tvers av disse gjør at vi kan utnytte deler av produksjonen som de selv ikke har et marked for.
Vi samarbeider med fabrikkene på produktutvikling, og produserer i deres linjeproduksjon.Lars-Kristian Leiro, Plateful
Det samme gjøres med avskjær fra kylling- og kalkunpålegg fra Nortura, gjennom samarbeid med fabrikkene. Selve produksjonen skjer i deres linjeproduksjon, mens Plateful tar seg av salget og distribusjonen, forklarer Leiro.
Forespørsler fra Sverige
Bakgrunnen for navneskiftet var at venturefondet Norselab kom inn på eiersiden i virksomheten under coronatiden.
– De hadde to krav til oss. Det ene var at vi skal kunne gå internasjonalt. Da funket ikke navnet Verdimat, vi måtte tenke på nytt. Da ble det Plateful.
– En full tallerken?
– Nettopp, å sørge for at all mat kommer på bordet, på tallerkenen, i stedet for at den havner i søpla.
– Hvordan ser den internasjonale satsningen ut?
– Vi har ikke startet på den ennå, men vi har fått flere forespørsler både fra leverandører og kunder om å komme til Sverige.
– Dere starter opp internasjonalt i Sverige?
– Vi har ikke bestemt noe ennå. Vi ønsker å bygge opp en lønnsom virksomhet i Norge først.
Vil hente mer penger
Plateful nådde en omsetning på 27 millioner i det første hele driftsåret – og doblet omsetningen året etter. Men så fulgte flere år med en moderat økning, før fjoråret ga et nytt kraftig løft til 116 millioner kroner.
– Det løftet kom fordi vi var ferdige med coronaperioden. Vi budsjetterte med 100 millioner kroner i 2020, men så ble vi truffet av pandemien. Da stengte alle våre kunder innenfor storhusholdning. Vi måtte snu oss rundt og finne andre kanaler og andre produsenter som hadde utfordringer.
– Alle kantinene stengte, men dere fant nye kunder?
– Ja, vi fant andre som ble berørt, og som fikk behov for nye kanaler. Taxfree-varene var et eksempel, det hjalp oss gjennom coronaperioden.
– Året vi er inne i ender også med vekst?
– Vi tror på 30 prosent, og at vi vil passere 150 millioner kroner, sier Leiro.
Men noen har måttet betale for gildet, og de samlede underskuddene så langt har passert 40 millioner kroner. Plateful har til sammen hentet inn 70 millioner kroner fra eierne, og i den siste emisjonen ble selskapet priset til 135 millioner kroner.
Leiro er fortsatt den største aksjonæren, men både Norselab og hans tidligere arbeidsgiver Asko/NorgesGruppen er også betydelige eiere. Og Norselabs mest kjente ansikt, Aksel Lund Svindal, er fersk styreleder i selskapet.
Vi har ikke tatt en endelig beslutning, men jeg estimerer at vi har et behov for mellom 50 og 70 millioner kroner, og vil da gå utenfor de etablerte aksjonærene.Lars-Kristian Leiro, Plateful
Leiro har trimmet selskapet for å gå i pluss i 2025, men Plateful er likevel klare for å hente inn enda mer penger. Selskapet fikk inn ti millioner kroner i den siste emisjonen tidligere i år og er nå ute etter å gjennomføre et større løft.
– Vi har ikke tatt en endelig beslutning, men jeg estimerer at vi har et behov for mellom 50 og 70 millioner kroner, og vil da gå utenfor de etablerte aksjonærene.
Finn.no for industrien
Disse pengene skal blant annet brukes for å løfte det andre kravet som Norselab stilte da de gikk inn som aksjonær.
– De ønsket at vi skulle utvikle en teknologiplattform over varestrømmen, og den er vi nå i ferd med å etablere. Vi har lansert to nye løsninger, sier Leiro.
Den første er en digital innkjøpsplattform.
– Her kan alle produsenter av matvarer laste opp produkter og tilby dem til oss. På den plattformen kan vi forhandle pris, ha full sporbarhet, og forenkle hele dialogen vedrørende de problemproduktene som industrien har.
– Det neste steget er også en digital plattform, hvor matvareindustrien kan møte sine kunder eller andre samarbeidspartnere, og hvor de kan selge sine overskuddsprodukter. Det blir en Finn.no inn mot industrien. Hvis noen har for mye krydder eller stykningsdeler av okse, kan de legge det ut der.
– Dere er avhengig av at aktørene vil ta i bruk en slik løsning?
– Så langt har vi over 30 brukere. Vi startet opp med slakterisektoren. Når et dyr blir slaktet, er cirka 70 prosent av dyret solgt på forhånd. Så da sitter de igjen med cirka 30 prosent som går til spotsalg. Derfor mente vi at dette var den beste bransjen å starte opp med, med rødt kjøtt. Men dette gjelder jo egentlig alle næringsmiddelvirksomhetene her i landet. Med vår plattform får vi raskere avdekket tilbud og etterspørsel slik at det blir enda mindre risiko for svinn, uavhengig av hvem som har en utfordring.
Egne merkevarer
Mesteparten av det Plateful så langt har solgt og distribuert er på vegne av produsentene, men selskapet jobber også med å etablere sitt eget merkenavn.
– Her har vi bare begynt å skrape på overflaten, sier Leiro.
Han bruker igjen favabønnene som et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
– Det skrives mye negativt om muk eller maskinutbeinet kyllingkjøtt, og forbrukerne er nok ikke så glade i produkter laget av denne type kjøtt. Men ved å tilsette favabønner kan vi få en bedre struktur som gir produktet et løft og større aksept for en type kyllingkjøtt som det er mye overskudd av.
– Å lage nye blandinger som kan stå i butikkhyllene merket Plateful?
– Vi er kanskje ikke helt i butikkhyllene ennå, men vi har allerede tatt steget inn i kantiner. Og vi jobber hardt for å kunne komme på plass med vår egen merkevare også i dagligvarebutikkene. Vi har stor tro på at dette vil gi oss muligheten til å nå ut til forbrukerne på en helt ny måte, sier Leiro.
