Gjestekommentar: Christian Lie, sjefstrateg Formue
Misforstå meg rett. For markedsaktører som posisjonerer seg for kortsiktige bevegelser, blir kursfall som vi opplevde tidligere i august blodig alvor. Med dramaqueen mener jeg at informasjonsverdien vi som langsiktige investorer kan trekke ut av oppstyret, ofte er begrenset. Leste man finansavisene for noen dager siden, var etterlatt inntrykk at verden var i ferd med å falle sammen. Igjen.
Periodevise krisetilstander er normalt
Den 5. august var S&P 500-indeksen på det meste 7 prosent lavere enn sitt forrige toppnivå fra 16. juli. Ser vi på historikk siden 1930, har kursfall på 5-10 prosent i gjennomsnitt skjedd tre ganger per kalenderår. Kursfall på 10-20 prosent (korreksjon) har i gjennomsnitt skjedd en gang per år, mens verdifall på 20 prosent (bearmarked) eller mer, har skjedd hvert 3-4 kalenderår. Aksjemarkedet i USA har til tross for 98 korreksjoner siden 1930 skapt nær 25.000 prosent avkastning til nå.
Kursfallet tidligere i august var nok på høy tid. Helt siden november 2023 hadde ikke S&P 500 falt 5 prosent en eneste gang (indeksen falt 4 prosent på det meste i mai 2024). Ifølge Goldman Sachs hadde amerikanske aksjer frem til midten av juli et av sine desidert beste første halvår noensinne.
Når ekstrapolering går galt (ikke relatert til bilpleie)
Ved inngangen til 2024 var det en generell forventning om grei økonomisk vekst, god selskapsinntjening, lavere inflasjon og flere rentekutt fra sentralbankene. Selv om forventningene til både inflasjon og rentekutt innimellom har endret seg kraftig, har en overraskende sterk amerikansk økonomi og stabilt gode inntjeningsutsikter støttet aksjemarkedene. Gjennom første halvår ble det samtidig blåst opp en forventningsboble rundt kunstig intelligens. At investorene i sommer begynte å stikke fingeren i bakken rundt de faktiske inntjeningsmulighetene fra AI, var en av bidragsyterne til at ballongen slapp ut litt luft.
Etter lang periode med «dans på roser» antok mange kortsiktige aktører at dette var den nye normalen. Da en kombinasjon av faktorer utløste store kursfall, ble uroen forsterket av at slike investorer måtte snu raskt rundt på posisjonene, også for å dekke inn tap.
Resesjonsspøkelset tilbake?
I dagene kursfallene pågikk ble krisefrykten blåst opp i finansavisene. Mye handlet om fornyet resesjonsfrykt i USA etter en skuffende arbeidsmarkedsrapport og industriindikator. Mange fryktet samtidig at kursfall i finansmarkedene også kunne skade økonomien. Med frisk prising av det amerikanske aksjemarkedet, samt i kredittmarkedene, er det ingen tvil om at resesjon i USA har potensial til å utløse et heftig tilbakefall i finansmarkedene.
Men, som jeg skrev en tidlig morgen i frokostsalen på et passe bra amerikansk hotell med havregrøt som hovedrett, var det kanskje litt prematurt å rope ulv, ulv for resesjon basert på to nøkkeltall?
Hvem får rett, aksje- eller obligasjonsmarkedet?
Både globale og amerikanske aksjer falt i overkant av 7 prosent på det meste, målt i dollar. Siden 5. august har nesten alt blitt hentet inn igjen. Med andre ord har frykten i aksjemarkedet ikke eskalert, men blitt betraktelig redusert. I obligasjonsmarkedet kan utviklingen derimot tolkes mer i retning av økende usikkerhet. Amerikanske renteforventninger for de neste to årene, målt ved nivået på statsrenter, har falt fra 4,8 til 4,1 prosent. Rentefallet reflekterer større tro på flere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, muligens fordi de tror økonomien nå er i fare.
Tilbake på Hamar ser resesjonsfrykten litt overdreven ut
Få av mine grafer for amerikansk økonomi lyser illevarslende rødt i øyeblikket. Noen eksempler;
Det er likevel tegn til at mange har hatt enda høyere forventninger til hvor sterk økonomien skal være. En indikator som viser om summen av økonomiske data er bedre eller dårligere enn prognosene, indikerer en overvekt av skuffelser. Ikke bare i USA, men også i Kina og eurosonen. Flere investeringsbanker har oppjustert sannsynligheten for resesjon. Goldman Sachs mente det var 29 prosent sannsynlighet tilbake i april, men ser nå 41 prosent sannsynlighet. J.P. Morgan har økt sin prognose fra 20 til 31 prosent for de kommende 12 månedene. Ingen av dem ser på resesjon som det mest sannsynlige utfallet.
«Name of the Game»
Statistisk bør vi altså være forberedt på et kursfall i aksjemarkedet på minst 20 prosent hvert 3-4 år. Kanskje reddes vi en stund til av at globale aksjer på det meste falt 25 prosent (målt i dollar) i 2022. Risikofaktorer som kan utløse tilbakefall følger dog ikke kalenderen, og kan komme som lyn fra klar himmel. Enten det er resesjonsfrykt, geopolitiske sjokk eller «unknown unknowns», risikofaktorer vi ennå ikke vet at vi ikke vet om. Trøsten er at aksjemarkedet likevel normalt stiger i tre av fire år.
Noen ganger reagerer finansmarkedene med god grunn basert på forventninger om noe som blir en realitet. Andre ganger er det storm i vannglass, der kursene stiger like raskt tilbake som de falt. For oss som langsiktige investorer er det umulig å vite hva som er falsk alarm og ikke. Det eneste vi vet med rimelig sikkerhet er at pressen vil forsterke dramaturgien og at verden etterhvert vil gå videre. Slik har det ihvertfall alltid vært før.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue
