Bivirkningene av lave renter er mange og skumle

Vedvarende lave renter virker mot sin hensikt.

Sliter: Pensjonskasser klarer ikke oppnå tilstrekkelig avkastning når rentene er vedvarende lave. Foto: NTB Scanpix

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management Foto: Are Haram

Riksbanken overrasket i fjor ved å heve styringsrenten fra et negativt nivå på minus 0,25 prosent til null. Timingen må sies å være mildt sagt pussig siden det etter år med sterk vekst nå er klare svakhetstegn i økonomien. Grunnen var trolig uro over mulige bivirkninger av negative renter over tid. Riksbankens uro viser at det er en gryende erkjennelse av at negative renter kanskje ikke er så lurt, også i sentralbankmiljøer. Likevel dukker spørsmålet opp om det ikke er noe vi også må kunne regne med her i Norge.

Kraftig negativ realrente

Styringsrenten i Norge er 1,5 prosent. Dermed har vi noe å gå på hvis vi skulle trenge pengepolitiske stimulanser. Mange land som nå ønsker ytterligere stimulanser har i utgangspunktet negative renter og effekten av ytterligere kutt er minimal eller negativ. 

Skulle Norges Bank kutte til 0 vil realrenten være minus 2 prosent (med forventet inflasjon på 2 prosent). Rentekutt på 1,5 prosentpoeng og en realrente på minus 2 prosent burde gi tilstrekkelig stimulans til økonomien selv ved et relativ kraftig tilbakeslag.

Vi har finanspolitikken

Likevel, vi kan bli utsatt for et tilbakeslag som er såpass hardt at vi trenger ytterligere stimulanser. Da skiller Norge seg fra mange andre land ved et stort finanspolitisk handlingsrom. Oljefondet gir oss muligheter til å øke offentlige utgifter/kutte skatter (øke «oljepengebruken») dersom privat etterspørsel svikter, uten problemene det gir i land som må ta opp lån for å gjøre det samme. 

Den kraftige finanspolitiske stimulansen vi fikk i etterkant av finanskrisen demonstrerte klart at norske politikere både kan og vil gå langt i å bruke «oljepenger» for å motvirke et tilbakeslag i privat sektor.

Skeptisk sentralbank

Norges Bank har klart uttrykt skepsis til ekstremt lave og negative renter. I etterkant av oljeprisfallet kuttet Norges Bank rentene. Men de stoppet ved 0,5 prosent. I 2015 presenterte Norges Bank en beregning som tilsa at de skulle kuttet til negativt hvis de bare tok hensyn til inflasjon og kapasitetsutnytting. Men hensynet til bivirkningen ved for lave renter gjorde at de stoppet ved 0,5 prosent.

Mye tyder på folk vil reagere med å øke sparingen for å sikre alderdommen, ikke redusere den, som var hensikten med lave renter.

At Norges Bank mener politikerne må ta over ansvaret hvis renten nærmer seg null kom klart fram i en tale sentralbanksjefen holdt i høst: «Skulle vi havne i en situasjon med svært lav rente og utsikter til vedvarende lav ressursutnytting, vil det være naturlig at finanspolitikken tar et større ansvar enn i en tidlig fase. Behovet for å trekke pengepolitikken ut i ukjent farvann, med fare for negative bivirkninger, er derfor mindre hos oss».

Klare skadevirkninger

Feilprising av formuesobjekter og for sterk gjeldsoppbygging er noen av de negative bivirkningene av svært lave renter. Lave renter kan også hindre omstilling ved at prosjekter med lav lønnsomhet lettere lar seg finansiere. Og sist, men ikke minst, mye tyder på at vedvarende lave renter virker mot hensikten. Pensjonsselskapene i Europa vil med vedvarende lave renter slite stort med å levere avkastning som matcher deres forpliktelser. Nederlandske pensjonsselskap har truet med å øke pensjonsinnbetalingene. 

Aldringen av befolkning sammen med ekstremt lave renter er i ferd med å skape en gryende uro for en pensjonskrise. Mye tyder på folk vil reagere med å øke sparingen for å sikre alderdommen, ikke redusere den, som var hensikten med lave renter. Lave renter bidrar også til økende forskjeller, noe som også kan bidra til lavere vekst. Rentefallet har presset opp formuesverdier, men skapt usikkerhet om pensjonen for «folk flest». Nettoeffekten på forbruk og vekst av økt ulikhet er etter alt å dømme negativ.

Historiens dom

At andre land likevel har gått denne veien forklarer sentralbanken med at finanspolitikken i disse landene «har bidratt lite, eller trukket i motsatt retning av pengepolitikken». En situasjon det er vanskelig å tenke seg i Norge. Jeg har vel en mistanke om at negative renter vel så mye var et desperat forsøk på å svekke valutaen for å nå inflasjonsmålet. Om 10 år vil vi etter alt å dømme riste på hodet over den naive styringsoptimismen som preget inflasjonsmålsregimet.

Selv om negative renter virker lite sannsynlig, skal en ikke utelukke såkalt ukonvensjonell pengepolitikk i Norge. Men det er mer aktuelt i en krisesituasjon i finansmarkedene. Og da er det snakk om tiltak for å gi bankene forutsigbar og billigere finansiering. Da er ikke problemstillingen nivået på Norges Banks rente, men å sørge for at Norges Banks rente når ut til bedrifter og forbrukere.

Ekstrem kronestyrking

Det er egentlig bare en situasjon hvor jeg kan se for meg negative renter som et aktuelt virkemiddel i Norge. Det er ved en ekstrem kronestyrking. Det er veldig langt fra dagens situasjon, hvor alle lurer på hvorfor krona er så ekstremt svak.

En kan ikke helt utelukke negative renter i Norge. Men negative renter ligger svært langt nede i Norges Banks pengepolitiske verktøykasse. 

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

1. februarBjørn Roger WilhelmsenResesjonen kommer senere, men kraftigere
25. januarKyrre M. KnudsenHvor mye skal du kutte?
18. januarTormod AndreassenOmstilling - hvordan og til hva?
11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?
4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city
14. desemberKyrre AamdalNy monetær økonomi - ingen mirakelkur
7. desemberJørgen GudmundssonKommer Minsky-øyeblikket?
30. novemberEgil Herman SjursenØkonomiens moral og moralens økonomi