Hotellarving Anders Buchardt hater hoteller, og ville bygge seg opp uten hjelp fra milliardærpappa Arthur Buchardt

Anders Buchardt skulle ikke gå på samme skole som faren, ikke låne penger av faren, ikke jobbe med faren. Før faren fikk kreft.

STARTET I DET SMÅ: Sammen med en kompis kjøpte jeg derfor en leilighet mens jeg jobbet i PWC. Vi pusset opp på kvelder og helger, og solgte med gevinst. Etterhvert spiste jeg aldri lunsj i PWC, men løp ut for å levere maling, sier Anders Buchardt. Foto: Eivind Yggeseth

Anders Buchardt er hotellarvingen som hater å bo på hotell. Og som skryter av å ha gjort Kristiansand til Norges dårligste boligmarkedet.

– For samfunnet og kjøperne er Kristiansand Norges beste boligmarked. Det er den eneste byen som har klart å regulere nok boligprosjekter. Alle politikere som er opptatt av økende forskjeller bør takke seg selv og reise til Kristiansand, sier Anders Buchardt.

– Det er i boligmarkedet forskjellene skapes i Norge.

I det stille har han bygget opp en boligsatsing som nå teller 3.000 enheter. Nå vil han satse i hele Norge.

– Det eneste kravet er at man må komme frem og tilbake på én dag. Enten med fly eller bil. Du skjønner, jeg hater å bo på hotell. Jeg føler meg alene, og jeg irriterer meg hele tiden over alt som henger skjevt eller er skadet, sier Buchardt.

PWC var en grei start, men selv om jeg ikke fant ut hva jeg skulle drive med, fant jeg ihvertfall ut hva jeg ikke skulle drive med
Anders Buchardt

Ble revisjonsoffer

Det har ikke alltid vært slik.

– Jeg vokste opp på Brummunddal. Der gjaldt det å være lik alle andre. Min far hadde en personlighet og pågangsmot som ikke passet inn der, og jeg vokste opp i den brytningen.

– Drømmen var å bli lastebilsjåfør. Etterhvert gikk det over i en søken etter å finne noe annet, men jeg hadde ikke peiling.

Etterhvert spiste jeg aldri lunsj i PWC, men løp ut for å levere maling eller betale håndverkere
Anders Buchardt

Etter videregående valgte Buchardt å ta to år i militæret - bare for å ha ett ekstra år å tenke.

– Jeg visste ihvertfall at jeg ikke skulle gå på BI, for der hadde fattern gått. Men økonomi kunne likevel brukes til mye, og Bergen var attraktivt, men jeg ble ikke klokere på hva jeg skulle jobbe med.

– Derfor ble jeg offer for de store konsulent- og revisjonsselskapene som rekrutterte, så jeg fikk jobb i PWC Consulting. PWC var en grei start, men selv om jeg ikke fant ut hva jeg skulle drive med, fant jeg ihvertfall ut hva jeg ikke skulle drive med.

For å starte med eiendom trenger man kapital, og det hadde ikke jeg. Og jeg skulle ihvertfall ikke spørre min far om å låne noe. Da fant jeg ut at jeg måtte lære å skaffe kapital
Anders Buchardt

Måtte lære bank

– Det andre jeg hadde klart for meg var at jeg ikke ville jobbe sammen med min far. Sammen med en kompis kjøpte jeg derfor en leilighet mens jeg jobbet i PWC. Vi pusset opp på kvelder og helger, og solgte med gevinst. Deretter kjøpte vi en leilighet til, pusset opp og solgte, og tjente noen kroner til. Så kjøpte vi enda en og enda en, og begynte å hyre inn håndverkere.

– Etterhvert spiste jeg aldri lunsj i PWC, men løp ut for å levere maling eller betale håndverkere.

– Da skjønte jeg at det var dette som var moro og det jeg ville drive med. Jeg brant for eiendom. Jeg tenkte at man kunne være god, men hvis det skal bli noe av det så burde man gjøre det i egen regi.

Problemet var at jeg var vant til at det tikket inn lønn hver måned, og det var ikke bare å starte for seg selv uten steady inntekt
Anders Buchardt

Men for å starte med eiendom trenger man kapital, og det hadde ikke Buchardt. 

– Jeg skulle ihvertfall ikke spørre min far om å låne noe. Da fant jeg ut at jeg måtte lære å skaffe kapital.

EN TID FOR ALT: Først da Arthur Buchardt fikk kreft, og Stockholms største hotell skulle bygges, var tiden inne for at Anders Buchardt ville gå inn i forretningene til milliardær-faren. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg hadde ikke mer fantasi enn at kapital er noe man låner i bank, og jeg begynte å se meg etter bankjobb. Jeg begynte i Finansbanken. Det var en fantastisk skole der jeg møtte kunder som var flinke og mindre flinke. Jeg så hvordan de flinke gjorde det, og jeg så hva som felte de som ikke var så flinke.

Han ble kjent med bransjen og mange av aktørene. Så satte han seg et mål om å klare å starte for seg selv før han fylte 30 år. Etter 3,5 år i Storebrand Bank nærmet han seg fristen. Problemet var at han var vant til at det tikket inn lønn hver måned, og det var ikke bare å starte for seg selv uten løpende inntekter.

Jeg fant et prosjekt der jeg kunne konvertere et gammelt fraflyttet kontorbygg til 27 leiligheter. Jeg lånte stort sett alt - 50 millioner kroner
Anders Buchardt

Løsningen ble et eiendomsselskap som hadde bankproblemer og flere oppstartede byggeprosjekter som ikke var helt på stell. 

– Jeg foreslo at jeg sluttet i banken, og at de kunne engasjere meg i ett år for å rydde opp i alt, ferdigstille, selge og refinansiere. Men da ville jeg ha mulighet til å jobbe med egne prosjekter samtidig. Det gjorde vi.

Lånte alt

– Det tikket inn lønn hver måned samtidig som jeg fant et prosjekt der jeg kunne konvertere et gammelt fraflyttet kontorbygg til 27 leiligheter. Jeg lånte stort sett alt - 50 millioner kroner og kombinerte selgerkreditter med en ekstremt godt dokumentert lånesøknad. Jeg hadde jo lært i banken hva de ville ha.

– Det var et krevende byggeprosjekt, men endte takket være gode leverandører, sunn fornuftig og stor grundighet veldig bra selv om jeg hadde minimal erfaring. Jeg tjente 5 millioner, hvilket ble startkapitalen for resten av det jeg skulle drive med.

Buchardt hadde oppfylt målet om å starte for seg selv før han fylte 30. Prosjektet startet sommeren 2004 og sto ferdig til jul 2005. I løpet av den påfølgende vinteren var det sluttsolgt.

– Så begynte jeg å samarbeide med ulike aktører, og vi kjøpte bygårder, pusset opp, bygget ut loft og solgte ut. Samtidig startet jeg med utvikling av et område på Gaustadtoppen. Det har vært et langsiktig prosjekt, og jeg holder på med det fortsatt. Avkastningen ligger jævlig langt frem.

– Du får ta det du

– Hva var poenget med å gjøre alt annerledes enn faren din?

– Det var ikke bare å gjøre ting annerledes, men et litt barnslig behov for å skape noe eget, og vise at man kunne få til noe selv.

– Var faren din imponert?

– Det var en blanding av sunn skepsis og litt stolthet. Det er jo noe med det at ungdommelig overmot handler om å kaste seg ut i noe man egentlig ikke har så mye greie på. Samtidig syntes han nok jeg var tøff som våget.

– Planen min var å holde på en god stund på egenhånd, og bygge meg opp. Men i 2006 fikk faren min fikk kreft samtidig som han skulle gå igang med sitt største prosjekt utenfor Norge, Clarion Hotel Sign i Stockholm. Stockholms største hotell med 558 rom.

SVENNEPRØVEN: Clarion Hotel Sign i Stockholm med 558 rom var Anders Buchards første jobb i AB Invest. Foto: Ukjent

– Vi snakket litt sammen. Så sa han: Du får ta det du.

Den uskrevne regelen er at det ikke er lov å blande seg inn i hverandres prosjekter
Anders Buchardt

Han hadde begrenset erfaring, men reiste til Stockholm. Det var en bratt læringskurve. Den svensken han hadde lært fra SVT var ikke den samme som fagspråket 15 bygningsingeniører snakket.

– Var det de 27 leilighetene som var søknaden for at du skulle få jobben?

– Det vet jeg ikke, men det var greit å ha bygget seg opp noe praktisk erfaring. Det viktigste er at eiendomsutvikling ikke er spesielt viktig, men du må være grundig, og du må bruke mye sunn fornuft. 

– Du må kunne sette deg inn i hvordan bygget skal fungere på en god måte, og du må kunne håndtere alle typer folk. Alt fra offentlige myndigheter, bankfolk, arkitekter, leietagere, kjøpere, interiørarkitekter og leverandører. Det skal bygges tillit hos mange mennesketyper. Man må forstå seg på folk, og være ryddig, kunnskapsrik, tillitsbyggende og ydmyk. Da kommer du langt.

– Det hadde sannsynligvis skjedd før eller siden, men det skjedde før.

Forutsetningen er at man må komme frem og tilbake samme dag
Anders Buchardt

Sammen, men aldri sammen

Nå jobber far og sønn Buchardt i samme selskap, men selv i dag aldri sammen.

– Det som gjør at vi fungerer godt sammen, er at vi ikke jobber sammen på prosjektene. Enten har han ansvar eller så har jeg ansvar. Den uskrevne regelen er at det ikke er lov å blande seg inn i hverandres prosjekter.

DÅRLIGST OG BEST: Anders Buchardt påtar seg alt ansvar for at Kristiansand er byen i Norge med dårligst boligprisutvikling. Selv er Buchardt svært stolt av det. Foto: Eivind Yggeseth

Og de senere årene har Buchardt junior satt full gass i bransjen han startet i - boligutvikling.

– Det har ikke vært noen stor aktivitet i de ti årene hvor jeg virkelig hadde all fokus på bygging av nye hotellprosjekter, men nå begynner omfanget i boligutviklingen å bygge seg opp.

Han har gjennom selskapet Agate Utvikling flere større boligprosjekter i Oslo under regulering og planlegging. I tillegg har han et stort prosjekt i Kristiansand sammen med Petter Stordalen - et område som skal romme 2.000 boliger.

– Jeg har det operative ansvaret, men selskapet ledes av Emil Påske som i fire år hadde ledet Veidekkes produksjon av boliger.

– Jeg har én fot i hver leir. Noen ganger er det mye planlegging, mens det i andre perioder er mye bygging. Slik er det også i hotelldelen i AB Invest. Forretningsplanen er boligutvikling i Norge.

Jeg er ikke så glad i å bo på hotell. Da føler jeg meg alene, og jeg blir irritert over alt som er skjevt eller skader
Anders Buchardt

Hotelleier som hater hotell

Men det handler ikke bare om de store byene.

– Min filosofi er å satse gjerne ikke de mest opplagte stedene, men hvis vi tror på beliggenheten og området, samt ser utsikter til interessant marked, kan vi gjøre prosjekter hvor som helst.

– Men forutsetningen er at man må komme frem og tilbake samme dag - enten i form av flyforbindelse eller at ikke er for lang kjøreavstand.

– Jeg er ikke så glad i å bo på hotell. Da føler jeg meg alene, og jeg blir irritert over alt som er skjevt eller skader.

Kristiansand er et slikt sted man kan oppsøke på dagstur med et lett CO2-avtrykk.

– Jeg har bygget et par hundre leiligheter i Kristiansand, men etter 2016 er boligsatsingen gjort mer målrettet.

– Jeg og fattern oppleves nok forskjellige, men det ferdige prosjektet pleier vi å være helt enige og samkjørte om.

Gjennom AB Invest har duoen bygget et stort antall hoteller, men har beholdt 12 hoteller som fortsatt eies. Porteføljen utgjør 3.500 hotellrom. Alt leies ut til hotelldrivere som betaler over 400 millioner kroner i årlige leieinntekter.

I tillegg til de 2.000 boligene Buchardt utvikler i Kristiansand har han 1.000 enheter fordelt på fire-fem prosjekter i Oslo samt fritidsboliger på Gaustadtoppen, Hafjell, Kvitfjell og nå sist Hemsedal.