– Ingen vil selge seg ut i en hundreårskrise

– Det kommer tilbake. Da urmennesket besteg en fjelltopp og oppdaget en ny dal, så tenkte de bare på en ting: Dit må vi dra! Nysgjerrigheten og utforskertrangen ligger dypt i oss. En pandemi som varer i et år kommer ikke til å endre på det.

Torgeir Silseth er konsernsjef i Nordic Choice Hotels og stiller til intervju sammen med sin faste følgesvenn, Dexter.

Bondesønnen fra Nordmøre ble i 2012 kåret til Europas beste CEO av reiselivsorganisasjonen HSMAI. Men ingen er bedre enn siste kvartal. I fjor fikk Nordic Choice Hotels et resultat før skatt på minus 1,93 milliarder kroner, mot et overskudd på 417 millioner i 2019.

Dexter kunne ikke brydd seg mindre. Han legger seg rolig under bordet. I øyeblikket er han sjefen i herskapsvillaen fra 1917. Det må nytes så lenge det varer. Det finnes nemlig en annen av samme rase som stadig dukker opp. Choice-eier Petter Stordalen har schäferen Öbbe og de går ikke stille i dørene.

Hundene kommer fra samme oppdretter, men det betyr ikke at de er perlevenner.

– Det går greit. Men vi slipper dem ikke ut i luftegården samtidig. Da ville de nok prøvd å finne ut hvem som er sjefen, smiler Silseth.

Påsken 2021 skulle bli en etterlengtet opptur. I stedet er det noe Silseth fort vil glemme.

– Svart hav, sier Silseth. Han gjør en bevegelse med hånden som om han feier det av bordet. Selv reiser han på hytta på Hafjell, med en liten klump i halsen. Sønnen som studerer i England kommer seg ikke hjem til Norge med dagens coronaregler.

Tjernobyl

Ingen norsk bedriftsleder sto nærmere bomben da den begynte å tikke i begynnelsen av mars i fjor.

– Den 5. mars hadde vi oppdaget at dette ville gi betydelig effekter. Da reiste jeg til Gardermoen for å ha møte med konsernutvalget. Jeg informerte om alvorlighetsgraden og måtte si fra om at her ville det komme permitteringer. På vei hjem snakket jeg med en journalist hos dere, mimrer Silseth.

Han bretter ut Finansavisen fra fredag 6. mars i fjor. På forsiden er det bilde av Silseth med sitatet «Verre enn Tsjernobyl».

– Det var kanskje litt i overkant, men da følte jeg i alle fall at vi var i gang, sier han syrlig.

Resten er kjent. Erna samlet landet til pressekonferanse. Petter Stordalen gikk på Lindmo, preget, og fortalte om milliardgjeld, mens Silseth satt krisestab. Påsken i fjor tilbrakte han på kontoret, sammen med en liten gruppe kollegaer.

Han drar frem et annet minne fra samme tid. Et håndskrevet estimat på hvor mye EBITDA-resultatet kunne bli påvirket i de fire månedene fra mars til juni.

– Vi hadde ikke peiling! Heldigvis!

– Hvordan hadde du det oppi alt?

– På den ene siden har jeg jobbet med det mest brutale. Nedstengninger, permitteringer, kampen for hvordan Choice skal overleve. Det er vondt og vanskelig og noe av det tøffeste jeg har opplevd. Men samtidig har det også vært motiverende å jobbe når målet er så klart. Dette skal vi komme oss gjennom. Alle krefter samles.

Men lyset i enden av tunnelen kommer ikke bare nærmere. Det går av og på.

– Den siste delen vi er inne i nå er på en måte verre enn den første. Nedstengingen oppleves som enda mer dramatisk. Skjenkeforbudet, strenge anbefalinger om å ikke reise og ikke møtes. Det er en sterk krisefølelse i befolkningen.

Minstemann

Han var yngst i en søskenflokk på fem. Han husker at barna hadde egne skoleklær. Så fort de kom hjem, skiftet de til arbeidsklær.

– Alle ble satt i arbeid. Det var egentlig et eneste stort arbeidsfellesskap. Mye var lystbetont, som å mekke på biler. Andre ting var tyngre, som gårdsarbeid. Jeg har litt den bondementaliteten i meg, på godt og vondt.

Gården ligger på Batnfjordsøra på Nordmøre. Ikke bare hadde de gård; familien drev også bygdas drosje og ambulanse. Det var full drift fra morgen til kveld.

– Her på huset har vi videreført den tradisjonen. Jeg er bonden, Petter er jegeren, sier Silseth.

Han dro på kokkefagskole og senere til Libanon som FN-soldat. Da han kom hjem, meldte han seg på arbeidskontoret. Det gikk ikke mange timene før han fikk en telefon fra Geiranger.

– Jeg fikk telefon fra Karl Mjelva som eier Hotel Union. Han var på desperat jakt etter en kokk og jeg satt meg på bussen. Jeg jobbet syv somre på hotellet, mens jeg gikk på Hotellhøgskolen i Stavanger, og endte opp som salgssjef.

I den neste jobben fant han OL-formen. Sammen med sin kone, Linda Bernander Silseth, tok han i 1991 over driftsansvaret for Quality Hotel Hafjell. Det drev de i fem år. De to barna deres ble født i Øyer. Senere begynte begge å jobbe i Choice sentralt. I 1996 ble ledergruppen kalt inn til et møte på Quality Hotel Entry på Mastemyr.

– Eierne var oppglødde. De kunne fortelle at de hadde fått inn en ny investor. Jeg husker de brukte ordet «turbo» og jeg tenkte raskt på Petter Stordalen som allerede da var ganske kjent.

Stordalen kom inn, og det ble endringer i ledelsen.

– Påsken 2000 ble jeg oppringt av Petter. Jeg husker telefonsamtalen veldig godt. Han kunne fortelle at konsernsjefen hadde sluttet og lurte på hva han skulle gjøre. Jeg tenkte kanskje at han skulle spørre meg om å ta jobben, men det gjorde han altså ikke. Så jeg sa, ta jobben du! Jeg hadde sett hvordan han greide å skape engasjement rundt seg.

Siden har de jobbet sammen. Først med Stordalen som konsernsjef og Silseth som visekonsernsjef. Senere rykket begge ett hakk opp.

– Han tar seg av det finansielle og transaksjonene. Jeg driver gården, sier bonden.

Silseth beskriver Stordalen som et isfjell:

– Det du ser i media og sosiale medier er toppen av isfjellet. Showmannen med gulljakken. Under der er det så mye mer. Han er ekstremt hardtarbeidende, alltid et nytt prosjekt på gang som han regner eller skriver på. Samtidig har han med seg en grundighet. Ingen har så brede kalkyler som ham. I bunnen har han også med seg en verdiplattform. Det å ta vare på folk og ha toleranse. At alle er like mye verdt.

Og ikke et høyt temperament, som kanskje man tror.

– Jeg har gjennom disse 20 årene aldri opplevd at han er blitt sint eller opprørt eller sagt «Faen Torgeir, hvorfor gjorde du dette?».

– Det samme kan ikke jeg skryte av.

Den andre personen han diskuterer mye forretninger med er kona Linda.

– Vi jobbet jo sammen i mange år og levde og åndet for å få til det samme. Linda er jo også styreleder i både Nasjonalmuseet og Norsk Tipping, så vi har interesser som spenner vidt.

De tunge stundene

Krisen har et tall. Tallet er 8.000. Der er så mange som er permittert eller oppsagt fra Choice-systemet. Men bak tallene er det enkeltskjebner. Bartendere, servitører, resepsjonister og renholdere. Med familier og huslån.

– Det har vært tungt og vanskelig.

– Vi har forsøkt å være transparente og åpne. Ofte har det ikke vært mulig å møtes fysisk, og vi har hatt allmøter og andre møter digitalt. Det tøffeste har vært å fortelle folk at vi sannsynligvis ikke greier å ta deg tilbake, det er best om du søker en annen jobb. Hvordan formidler du det budskapet? Det tenkte vi mye på.

Samtidig har han også opplevd mye varme.

– Jeg har opplevd å få mange meldinger fra folk som har sluttet. Meldinger der de har takket for årene i selskapet og ønsket oss lykke til videre og sagt at de gjerne kommer tilbake. Det er rørende.

Men om øynene skulle bli blanke, er det bare å ta frem permitteringsreglene. Da blir det fort en annen tone.

– Jeg er fortsatt opprørt! Det er folk langt inn i Høyre som mener at det er bedre for en av våre renholdere å stå i arbeidsledighetskø på NAV enn å få en forlenget permisjon. Mange vil vi greie å ta tilbake, og da er permisjonsreglene avgjørende.

Han mener det ikke er tvil om at Choice er en av dem som har betalt den høyeste prisen.

– Vi kom først på dugnaden. Mange av de andre reiste fort hjem. Men vi står her fortsatt, ett år etterpå.

– Du har sagt at dere gikk inn i 2020 med planer for 30 hotellprosjekter. Hva har skjedd med disse?

– Hoteller har et langt svangerskap. Vi står ved avtalene. Vi har jo også åpnet tre hoteller; Clarion Hotel Sea U i Helsingborg, Quality Hotel The Weaver utenfor Gøteborg og Villa Copenhagen.

Silseth mener Nordic Choice Hotels har tjent på at de har en kultur med høye champagneglass i gode tider.

– Gjennom oppgangstider bygget vi en kultur. Vi har bygget verdier, men også hatt det gøy sammen. Det nyter vi godt av nå. Det at vi har hatt så mange gode opplevelser sammen, har gjort det lettere å jobbe seg gjennom krisen.

De skal holde styr på 209 hoteller. Hvis du tok ut sengene og satt de etter hverandre ville de forme en sammenhengende kjede fra Oslo til Larvik.

Silseth drømmer om at vi snart skal gå fra overlevelse til opplevelse. Gå på date på jazzbrunchen med levende musikk på Amerikalinjen, den nye storheten i Oslo sentrum.

Ta et avbrekk i hverdagen og nyte en god frokost på uteterrassen til Clarion Hotel Admiral i Bergen, hvor det er utsikt både til Vågen og byfjellene. Oppleve Norge på sitt ypperste og sjekke inn på Quality Hotel Vøringfoss, der Eidfjord ligger rett utenfor hotellvinduet. Eller besøke søta bror, med et opphold på Hotel at Six, femstjernershotellet i hjertet av Stockholm.

– Hvor misunnelig er du på børsnoterte Scandic som har kunnet gå ut og hente penger hos investorene i disse krisetider?

– Å ha en sterk, langsiktig eier har utelukkende vært en fordel det siste året. Ingen vil selge seg ut i en hundreårskrise. Det vi har gjort, er å gå til banken og fått backing derfra med utvidede kreditter. Samtidig har Petter realisert andre eiendeler for å stå rustet til å ta selskapet videre. Det er finansiering på plass til både å gjenreise Ving og ta Choice ut av krisen.

Silseth er forøvrig styreleder i Ving.

– Det er et sirkus i flybransjen. Hvordan vil det påvirke dere?

– Monopol innen luftfarten er skadelig og drar ned reiseaktiviteten. Konkurranse er sunt og gir flere reiser. Derfor er vi utelukkende positive til at det kommer flere aktører som vil gi mer konkurranse. Og det kan ikke være så mange dumme investorer på Oslo Børs. De må jo tro på dette.

– Coronahotell, har det vært business for dere?

– Veldig lite. Det er ikke god forretning å drive et hotell som ingen ønsker å bo på.

– Du gikk i ringen med gårdeierne. Hvem vant?

– Når du ikke har så mye å forhandle med, blir det ikke så mye forhandlinger. Noen har vært langsiktige og strategiske og har sett nytten av at vi overlever og vokser videre. De fleste har vi hatt god dialog med. Men jeg skal være ærlig, noen har også gitt oss en kald skulder.

– Det ble nylig kjent at banken har tatt ny pant i eiendommene for milliarder. Vil du sende en påskehilsen til DNB?

– Jeg vil heller sende en hilsen til alle de som jobbet dag ut og dag inn for å lage god stemning på våre hoteller, og som plutselig opplevde å bli satt på gaten og ende i permisjonskø. Mitt største mål og min største motivasjon er å få disse så raskt som mulig tilbake i arbeid, for å bygge selskapet videre etter pandemien.