Denne uken byr på en rekke stemningsrapporter fra det amerikanske arbeidsmarkedet, og først ut var JOLTS-tallene tirsdag (job openings and labor turnover survey) som viste 9,61 millioner ledige stillinger i august.
Dette var godt over Trading Economics-konsensus på 8,8 millioner ledige stillinger.
– Støy eller styrkesignal?
Sjeføkonom Kjersti Haugland påpeker i dagens morgenrapport fra DNB Markets at gårsdagens tall har løftet sannsynligheten for nok en renteøkning fra Federal Reserve innen årsslutt fra rundt 33 til 50 prosent.
«Mange spør seg imidlertid om oppsvinget i ledige stillinger bør regnes som støy heller enn som et reelt signal om fornyet styrke i arbeidsmarkedet. Det vises til at svarprosenten på undersøkelsen har blitt forholdsvis lav, på rundt 30 prosent, noe som har ført til mer tilfeldige svingninger i statistikken», skriver hun.
Effekten er uansett at onsdagens rapport om sysselsettingen i privat sektor (ADP) og ikke minst fredagens arbeidsmarkedsrapport (non-farm payrolls) vil bli fulgt med argusøyne. Konsensus for ADP-rapporten peker mot at 153.000 jobber ble skapt i september, noe som i så fall vil være ned fra 177.000 i august.
Potensielt mer hodebry
Fredag ventes sysselsettingen utenom jordbrukssektoren å komme inn på 170.000, noe som også vil være ned fra 187.000 i august. Ledigheten ventes ned fra 3,8 til 3,7 prosent, mens konsensus for (den månedlige) lønnsveksten faktisk er et oppsving fra 0,2 til 0,3 prosent.
«Om arbeidsmarkedstallene denne uken fortsatt ikke viser noe tegn til nedkjøling vil det skape enda mer hodebry for Fed. Samtidig er det helhetsinntrykket av arbeidsmarkedet som er viktig å følge med på, ikke bare sysselsettingsveksten», skriver seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets i deres morgenrapport onsdag.
«Blant annet har yrkesdeltagelsen tatt seg opp, som er svært positive nyheter, i tillegg har lønnsveksten avtatt noe. Så vi begynner å se tegn til at arbeidsmarkedet kjøles noe ned, selv om det fortsatt er stramt», fortsetter hun.
