Debattinnlegg: Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved IfM, University of Cambridge, og Fernanda Winger Eggen, fagleder for analyse i Abelia
Etter at rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) – «Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer » – avdekket det skjulte potensialet for AI i norsk økonomi, og Finansavisen rapporterte om et alarmerende fall i vår produktivitet, er det åpenbart at finansministeren, næringsministeren og digitaliseringsministeren må oppdatere sin forståelse av produktivitet i et digitalt samfunn for å sikre god velferdsutvikling.
Essensen i SØA-rapporten er at de finner en mulig økning i arbeidstakeres årlige produktivitetsvekst fra 0,6 prosent til 1,5 prosent frem mot 2030. Dette kan bety en økonomisk gevinst på opptil 5–600 milliarder kroner, gjennom økt verdiskaping per arbeidstaker. Anslaget tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets mål for produktivitet.
Mye tyder på at denne måten å måle produktivitet på ikke reflekterer verdiskapingen i den moderne økonomien fullt ut. Det skyldes både at brukere bidrar inn i produksjon av tjenester ulønnet, men også at de oppnår brukernytte uten å betale for det.
Dagens beregning av verdiskaping utfordres av tjenester og digitale plattformer ved at kundene yter en vesentlig innsats i tjenesteproduksjonen, uten å få betalt for dette. Et eksempel er navigasjonsappen Waze. Appen er gratis, og representerer betydelig verdi for brukerne ved å forbedre trafikkflyt og sikkerhet gjennom brukergenerert innhold.
Med AI og annen avansert digitalisering påvirkes velferd i større grad enn det som fanges opp i tradisjonelle produktivitetsmål
Når antallet brukere øker, og flere rapporterer om hendelser, øker appens nytteverdi eksponentielt. Dette fenomenet av kollektiv intelligens og nettverkseffekter innebærer at verdiene som skapes er en funksjon av innsatsen til både virksomheten og brukerne. I offisielle mål på verdiskaping er det virksomhetens innsats som fanges opp.
Videre skaper den digitale økonomien verdi i form av brukernytte som ikke fanges opp i verdiskapingsmål. Virksomheter som Google og Instagram gir brukere verdi gjennom umiddelbar kommunikasjon, mediedeling og sosial interaksjon – uten å ta betalt for det. Hovedformålet med produktivitetsmål er å kunne si noe om verdier som skapes og gir velferdsutvikling. Med AI og annen avansert digitalisering påvirkes velferd i større grad enn det som fanges opp i tradisjonelle produktivitetsmål.
For å sikre at Norge ikke bare holder tritt, men aktivt leder an i den globale økonomiske utviklingen, kreves det en umiddelbar og grundig tilpasning til det nye digitale landskapet. Dette er avgjørende for å sikre at den samfunnsmessige verdien av arbeid og innovasjon reflekteres fullt ut, og for å avdekke og maksimere potensialet av AI og annen avansert digitalisering. Det er på tide at regjeringen, under ledelse av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap), tar et avgjørende steg ved å etablere en flerdisiplinær ekspertgruppe for å revurdere og utforme fremtidens mål for verdiskaping og produktivitet i vår digitalt transformerte økonomi.
Tor W. Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved IfM, University of Cambridge
Fernanda Winger Eggen
Fagleder for analyse i Abelia
