Inspector Morse på stereoider

– Er den ikke vakker? Jeg falt fullstendig for den da jeg var innom Henrik Hagen på Oslo Jaguarservice en dag i 2005. Jeg bare måtte ha den. Fra før var jeg interessert i antikviteter, men dette var min første gamle bil, forteller Thor Morten Halvorsen entusiastisk mens han tørker av de siste vanndråpene på taket av sin Jaguar Mark 2.

Kjøreglede definert

Den maroonfargede 1959-modellen glinser i solen og speiler godværsskyene som løper over panseret mens vi begir oss ut av parkeringen foran Dalen Hotel. Der har den sitt daglige tilhold med bruk til spesielle anledninger, spesielt populær som bryllupsbil og gjestekjøring.

Og så fungerer den som et lite rekreasjonshull i en hektisk hverdag når hotelleieren selv er på Telemarks-besøk. Han kjøpte hotellet et par år etter Jaguaren, og siden har han jo også kjøpt kanalbåten Henrik Ibsen og gjort Telemarkskanalen og Dalen til en destinasjon med internasjonal scwung.

Uten å gå nærmere inn på restaureringskostnadene på hverken hotellet eller kanalbåten, kan vi trygt slå fast at Jaguaren er den minste investeringen, men samtidig den som satte virkelig fart i den historiske satsingen.

– Fortsatt gir den meg de virkelig gode kjøreopplevelsene. Smakfull design både ut- og innvendig, eksklusivt treverk, duftende lær, høy kvalitet og finish kombinert med en herlig 3,8-liters rekkesekser, ressonerer han.

– Her inne er livet herlig!

Smilet går nesten helt rundt mens den 65 år gamle katten skyter opp Skafsåvegen sørover fra Dalen langs riksvei 450.

Detective Inspector Morse

Du har garantert sett modellen tidligere, i hvert fall hvis du stiller i klassen 50+. Da kan du neppe ha unngått å være innom en eller flere av episodene av «Detective Inspector Morse», ITV-serien som gikk fra 1987 til november 2000. Da ble politimannen Morse selv offer nummer 82, og serien ble lagt ned.

I samtlige 13 sesonger hadde han kjørt en burgunderrød Jaguar Mark 2 i og rundt Oxford. Bilen er kåret til den mest ikoniske detektivbil i TV-historien.

Men du så aldri inspektør Morse kjøre i noe som lignet råkjøring. Det handlet både om stilen i serien og tilstanden til akkurat det eksemplaret. Den ble reddet fra kverna på en bilskrot bare kort tid før serien skulle spilles inn.

Den ble gitt en overfladisk kosmetisk oppussing, men den var ikke topp teknisk og måtte ofte dyttes på plass på location før scenene skulle skytes. Den så grei ut på bildene i TV-ruta, men var egentlig temmelig scruffy.

Verdens raskeste femseter

Selv om fargen ikke er så ulik (bortsett fra at Morse-bilen hadde sort tak) kunne ikke forskjellen vært større til Thor Morten Halvorsens nydelige 1959-modell. Motbakkene er både lange og bratte og svingene krappe, men den Vicarage-preparerte Jaguaren er skapt for akkurat det: Aktiv kjøring.

Jaguar Mark 2 ble lansert i oktober 1959 som erstatninger for de utgående 2.4 og 3.4 litre Saloon, som fra samme tid ble kjent som Mark 1. Mark 2 var noe mer enn en facelift, selv om den var basert på forgjengeren. Den hadde imidlertid et langt lettere og mer moderne uttrykk, ikke minst på grunn av større vindusflater og slankere vindusrammer og stolper.

Utvendig hadde også alt listverk fått ny design, og innvendig var det meste nytt, men i samme luksuriøse stil med ekte treverk og skinn som seg hør og bør en engelsk sportsbil av denne klassen.

Motorene fra Mark 1 hang med med små forbedringer, samtidig som man introduserte en tredje sekssylindret motor på 3.8 liter på rundt 220 hestekrefter. Resultatet var status som den raskeste produksjonssedanen i verden – eller «Saloon car» som engelskmennene liker kalle karosseritypen. 0 – 100 km/t ble gjort unna på i underkant av ni sekunder og en toppfart på 201 km/t. Og det med en bil med plass til fem. I 1959.

Getaway car

Med bakhjulene lengre fra hverandre og bedre fjæring og geometri, var den også langt bedre i stand til å håndtere flere krefter og høyere fart. Noe som ble satt pris på av så vel privatkunder, som racerførere, politi og røvere. Den var en «getaway car» inntil den ble erstattet i 1967 av de nærmest identiske 240 og 340 Saloon.

Modellbetegnelsene skulle da reflektere motorstørrelsen. Da produksjonen av Mark 2 stoppet etter åtte år manglet det bare noen håndfull på at telleverket passerte 84.000 biler.

Lanseringsåret til den nye Jaguar Mark 2 var det siste hele året uten fritt bilsalg i Norge, med et nybilmarked på bare 18.979 biler.

Adresse Norge

Det var nok ikke mange biler som rullet ut av fabrikken i Coventry den første høsten som hadde adresse Norge, men Thor Morten Halvorsens nydelige eksemplar ble faktisk registrert i Norge første gang 8. desember det året. Det var nok litt av en julegave i den familien og en bil som vakte oppsikt i nabolaget!

«Bygget som limousine med racerbilens egenskaper» proklamerte Jaguar-importør Skøyen Bilservice ved inngangen til 1960-tallet.

«Grace…space…pace» het det fra Jaguar etter introduksjonen av av Jaguar E-Type i 1961, med Mark 2 som modellen med «Grace», Mark 10 med «Space» og E-Type med «Pace». De tre modellene utfylte hverandre perfekt, med gode og definerte egenskaper mot ulike markedssegmenter, men med sportsbilgenet som det gjennomsyrende elementet.

Akkurat dette eksemplaret levde relativt stille til den Englands-baserte laksegründeren Harald John Skaar kjøpte på 1980-tallet.

Enter Vicarage

Skaar var allerede en ekte bilentusiast (det er han fortsatt). Han hadde kommet i kontakt med to britiske entusiaster som hadde begynt å restaurere og modernisere den legendariske Jaguar-modellen.

I 1984, 25 år etter lanseringen av Mark 2 startet de firmaet Vicarage med mål å gjenoppbygge modellene på en måte som var langt mer enn en vanlig restaurering.

Foruten å plukke den helt ned og nullstille alt som hadde med eksteriør og interiør, gjorde man forbedringer og oppgraderinger både på motor, girboks, hjuloppheng og fjæring, samt utstyrte de med elektriske vinduer og soltak, samt stereoanlegg og aircondition. Alt etter kundens ønsker.

Målet var en bil med klassisk utseende, men moderne kjøreegenskaper og komfort. En bil som kunne brukes daglig. I dag ville vi kalt det en restomod, men det begrepet var ikke oppfunnet for 40 år siden.

Hjem igjen

Skaars eksemplar ble bygget i løpet av en toårsperiode, og selskapet leverte bare tre-fire biler i året. Prisen på en typisk Vicarage-jobb lå i området 50.000 pund, som var langt over hva du kunne kjøpe en god originalbil for.

Kundene var selvsagt hjemme i England og til fjernere land som Sveits og Japan, og denne som ble tatt tilbake til Norge på starten av 1990-tallet. Hvor mange slike Vicarage-eksemplarer som ble bygd er litt uklart og ulike kilder figurerer med ulike antall. Men mange var det ikke. Det snakkes om et antall mellom 12 og 24, men flere ble det ikke. Utrolig nok kom to-tre til Norge.

Skaar solgte bilen tilbake til Oslo Jaguar Service før Ingerid Helene Bergesen hadde den i perioden fra 1992 til 2005, da den igjen var tilbake i utstillingslokalet til Jaguar-forhandleren, hvor Halvorsen kom og falt pladask.

Fra bruksbil til stasbil

– De første par årene brukte jeg den som den var tenkt, til daglig. Faktisk har alle barna lært å gire i denne bilen, siden de andre bilene i familien hadde automatgir. Etter at Dalen Hotel kom opp og stå fant vi ut at den hadde en bedre funksjon her. Det går ikke lenge fra gjestene ankommer til de har tatt et bilde av den og hotellet.

Det er også to andre veteraner på hotellet, men den maroon-fargede jaguaren med hvitt Conolly-skinninteriør og matchende stopping er favoritten. De færreste vet hvilken sjeldenhet det er, men de faller for skjønnheten. Vi falt også for kjøreegenskapene.