Marianne Bergmann Røren i statlige Mesta slipper regnskapsbombe: 230 millioner kroner i tap

Privatiseringskandidaten Mesta har regnet seg bort. Nå gjør det statseide veiselskapet tapsavsetninger på nesten en kvart milliard kroner.

– HAR REGNET SEG BORT: – Mesta er ikke i en krise, men det er forsmedelig at man har regnet seg så bort, sier Marianne Bergmann Røren, adm. direktør i Mesta. Foto: Anders Horntvedt
Bygg og anlegg

Tidligere adm. direktør Kurt Opseth klaget inn denne artikkelen til PFU som var delt i sitt syn, men der flertallet mente artikkelen brøt mot VVP 4.14, mens mindretallet var uenige.

– Mesta er ikke i en krise, men det er forsmedelig at man har regnet seg så bort, sier Marianne Bergmann Røren, adm. direktør i Mesta, som er Norges største entreprenørkonsern innen drift og vedlikehold av vei og veielektro.

Hun har vært sjef i det statseide selskapet siden september, og har fått jobben med å få Mesta til å tjene penger igjen.

Skulle rydde, men leverte underskudd

Forgjengeren Kurt Opseth fratrådte i desember som følge av uenighet med styret om veien videre for selskapet. Fra 2011 til 2015 leverte Mesta overskudd i hundremillionersklassen, men under Opseth gikk selskapet fra overskudd til tap.

I et intervju med Finansavisen i juni 2016 kom han med klare ambisjoner om at lønnsomheten i selskapet skulle opp, men i stedet gikk den rett i dass.

SKULLE FÅ OPP LØNNSOMHETEN: Tidligere Mesta-sjef Kurt Opseth. Foto: Brian Cliff Olguin

Mini-CV

Navn: Marianne Bergmann Røren (51).

Bakgrunn: Utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Har jobbet i advokatfirmaene Thommessen, Wiersholm og Arthur Andersen samt som rådgiver i Finanstilsynet. Jobbet i Danske Bank fra 2007 til høsten 2019. Der hadde hun ansvar for internasjonale enheter, forretningsutvikling, middle office og risiko. Begynte i Mesta 1. september 2019.

Privat: Oppvokst i Bergen. Bosatt på Slemdal i Oslo. Gift. Tre barn fra 11 til 16 år.

Selskapet tapte penger både i 2017 og 2018, og hadde et samlet resultat på minus 87 millioner kroner.

Helt siden før hun fikk jobben har Røren sett nærmere på bakgrunnsmaterialet for tapene i Mesta. De seneste dagene og ukene har selskapet hatt tett dialog med revisor KPMG.

– Vi må gjøre vesentlige avsetninger i regnskapet vårt som følge av fremtidige tap på kontrakter. Når man regner inn disse, estimerer vi driftsresultatet for 2019 til minus 230 millioner, sier hun, og tar forbehold om at endelig regnskap ikke er avlagt.

Mesta

(Mill. kr)2019 (prognose)2018
Driftsinntekter4.3004.082
Driftsresultat−230−63
Resultat før skatt-−67
Årsresultat-−66

Eier: Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.

– Hvorfor vil du rive av plasteret og ta alle tapene på én gang?

– Jeg mener det er mest riktig å vise hva dette dreier seg om. Situasjonen selskapet er kommet i, er Mestas ansvar.

Et forvarsel kom i resultatpresentasjonen for tredje kvartal 2019, som Røren la frem etter bare litt over en måned i jobben.

Allerede da varslet selskapet «betydelige avsetninger for fremtidige tap på driftskontrakter».

– Har prioritert omsetning

Mesta-ledelsens ferske gjennomgang av kontraktsporteføljen har avdekket at selskapet har kontrakter der risikoen er for stor og marginene for lave.

Ting tyder på at man har prioritert omsetning fremfor resultat
Marianne Bergmann Røren, Mesta

– Hvordan oppsto disse tapene?

– Det starter med at man må ta riktig risiko på kontraktene. Ting tyder på at man har prioritert omsetning fremfor resultat, og at man har vært for optimistisk når risikofaktorene skulle beregnes, svarer hun.

– Hvilke personalkonsekvenser har feilberegningene hatt?

– Personkabalen ser annerledes ut nå enn den gjorde for et halvt år siden. I dag er det ny adm. direktør, ny finansdirektør og ny ledergruppe, sier Røren.

I november kom Pål Stange inn som finansdirektør. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har en MBA fra Insead. Han har også jobbet i Aleris, Hydro og McKinsey.

Til salgs siden 2014

Mesta ble etablert 1. januar 2003, da produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut og konkurranseutsatt. Siden 2014 har selskapet stått på Næringsdepartementets salgsliste.

Som næringsminister prøvde Monica Mæland (H) i 2015 å selge selskapet, men etter å ha vurdert budene som kom inn, konkluderte hun med at de ikke var gode nok.

ENTRA PÅ BØRS: Som næringsminister tok Monica Mæland Entra på børs. Mesta ble værende i statens portefølje fordi budene som kom inn, ikke var gode nok. Foto: NTB Scanpix

Opseth skulle bli statens ryddegutt, men etter tre år var han ferdig i selskapet.

Også Røren anser at hun er kommet inn i selskapet for å rydde opp, og hun varsler flere grep for å få Mesta til å tjene penger igjen.

* Nytt kalkulasjonsteam skal styrke kvaliteten på anbud.

* Drift, vedlikehold og anleggsvirksomheten går fra regionbasert organisering til å bli etablert som landsdekkende forretningsområder.

* Regioninndelingen blir opphevet også innenfor støttefunksjoner som økonomi, IT, HR og kommunikasjon.

– I alt 40 administrative årsverk skal bort. Vi samler funksjoner der det bidrar til sterkere fagmiljø og bedre kostnadsstruktur, mens vi bevarer og styrker de tingene som går bra. Det gjelder for eksempel spesialproduksjon og elektroenheten vår, sier Røren.

Børs, private equity, nordisk løsning

– På hvilken måte jobber dere til daglig med å finne nye eiere?

Vi kunne ha vært på børs som en utbytteaksje
Marianne Bergmann Røren, Mesta

– Vi jobber ikke med det til daglig, men det er offentlig kjent at regjeringen har fullmakt til å selge hvis de økonomiske forutsetningene er til stede.

– Hvem kunne du tenke deg å ha som eier?

– Staten er en utmerket eier. Kommer det en ny, vil vi jobbe med den nye. Mitt fokus nå er å få opp lønnsomheten i selskapet. Spørsmålet om eierskiftet ligger ikke på mitt bord.

– Hvem kunne ha vært en alternativ eier av Mesta? Private equity? En nordisk bransjeaktør? Eller skal Mesta på børs, slik som Entra?

– Det er opp til staten å avgjøre, men gitt en bærekraftig økonomi og struktur tror jeg alle de alternativene du nevner kan være aktuelle.

– Vi kunne ha vært på børs som en utbytteaksje. Private equity og industrielle aktører åpner seg som alternativer når lønnsomheten kommer på plass. Men først må vi rydde i selskapet.

LEDER RYDDEJOBB: – Private equity og industrielle aktører åpner seg som alternativer når lønnsomheten kommer på plass. Men først må vi rydde i selskapet, sier Marianne Bergmann Røren i Mesta. Foto: Anders Horntvedt

Kontrakter på 7.000 sider

Én vei til målet om høyere lønnsomhet og mer fornøyde kunder og trafikanter handler om et enklere og mer tillitsbasert kontraktsregime, med mindre detaljstyring.

 – Driftskontraktene er ufattelig detaljerte. De er typisk på nærmere 7.000 sider, innbefattet håndbøkene man forplikter seg til å følge. Her spesifiseres alt fra kuttvinkelen ved kantslått til mengden veisalt som skal strøs, sier hun.

– Eksempelvis har vi i dag metoder for å identifisere presist hvor det er glatt. Dermed kunne vi ha saltet smartere. Det kunne ha betydd mindre salt i naturen og lavere kostnader for oss. Men under dagens regime står vi ikke fritt til å benytte denne type løsninger. Det gjør det vanskeligere å drive innovasjon, sier hun.

mesta
Marianne Bergmann Røren
Kurt Opseth
Pål Stange
Nyheter
Transport
Bygg og anlegg