Publisert 7. des. 2020 kl. 19.42
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 412 ord
INGEN UENIGHET: Vi er like opptatt som Wessel-Aas av å bevare advokatens uavhengige rolle, skriver Morten B. Tidemann og Johan Dolven (bildet). Foto: Iván Kverme

Ja, advokatvirksomhet er en næring

Poenget med eksternt eierskap er at kapitalen i advokatfirmaene skal kunne benyttes langsiktig. Firmaet skal ikke tømmes for penger i det årlige partneruttaket, skriver Morten B. Tidemann og Johan Dolven.

3. desember kommenterer Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, vår kronikk 21. november om behovet for eksterne eiere i advokatbransjen.

Wessel-Aas ønsker at kun advokater skal eie advokatfirmaer, men har ingen faktabaserte argumenter mot eksternt eierskap. Slike finnes ikke. Rapporten han viser til fra Boston Consulting Group er et godt eksempel. Den var bestilt av bransjeforeningen Danske Advokater.

Morten B. Tidemann. Foto: LIGL Advokater

Mer positiv er rapporten fra Copenhagen Economics, som Justisdepartementet bestilte. Den støtter forslaget om eksternt eierskap fordi dette vil være positivt for utviklingen av advokatbransjen, og er negativ til holdningen at «bare advokater kan eie advokatfirmaer».

I dag er flere ikke-advokater eiere av advokatfirmaer. Dette er lov, så lenge de har sitt hovedvirke i firmaet. I de revisjonsbaserte advokatfirmaene finnes både økonomer, skatteetats- og tollerutdannede partnere. Ingen bestrider at disse tilfører advokatfirmaene virksomhetskritisk kompetanse, eller hevder at de truer etisk tjenesteyting. Advokatforeningen er ikke bare imot utvidelse av eierskapsmodellen, men vil fjerne den eksisterende muligheten for å ha ikke-advokater som partnere. Dette er hverken rasjonelt eller fremtidsrettet.

Advokatvirksomhet er en næring, skriver Wessel-Aas. Vi er enige. Men hvilken annen næring tvinger eierne til kun å tenke kortsiktig profittmaksimering? Ingen. Poenget med eksternt eierskap er at kapitalen i advokatfirmaene skal kunne benyttes langsiktig. Firmaet skal ikke tømmes for penger i det årlige partneruttaket.

Vi er like opptatt som Wessel-Aas av å bevare advokatens uavhengige rolle. Lovverket må også i fremtiden sikre advokatens uavhengighet, med vanntette skott mellom eier og advokat. Advokaten er dessuten bundet av Regler for god advokatskikk, uansett arbeidsgiver. Er advokaten ansatt i et forsikringsselskap, er selskapet i tillegg underlagt Finanstilsynets kontroll, og har et sterkere sikkerhetsnett for klientene enn annen advokatvirksomhet eller jurister som tilbyr rettshjelp, blant annet gjennom egne klageordninger. Vi mener at alle som selger juridiske tjenester bør være underlagt det samme strenge profesjonsansvaret, krav om ansvarsforsikring og etisk regelverk: kort sagt, være advokater.

Er rettssøkende privatpersoner og bedrifter best tjent med en advokatlov som bevarer de kortsiktige inntjeningsmulighetene for dagens advokatfirmaer?

Wessel-Aas skriver at han er for konkurranse, bare ikke fra advokater med eksterne eiere. Det er forståelig. Disse vil nemlig ta markedsandeler i et prissensitivt marked og konkurrere med de største advokatfirmaene om de beste oppdragene.

Spørsmålet Advokatforeningen bør stille seg, er dette: Ønsker vi en advokatlov som gir mulighet for nyskaping og innovasjon i advokatbransjen, eller er rettssøkende privatpersoner og bedrifter best tjent med en advokatlov som bevarer de kortsiktige inntjeningsmulighetene for dagens advokatfirmaer?

Morten B. Tidemann

Advokat og partner i LIGL Advokater

Johan Dolven

Adm. direktør i HELP Forsikring