I desember skrev vi et innlegg i Finansavisen om at innovasjon er blitt et moteord og at vi må få en slutt på innovasjonsteateret. I svaret til Simen Wølneberg i Finansavisen 17. januar skriver han at det ikke er noe problem at norske selskaper liker å kalle seg innovative – at det i verste fall ikke fører til noe konkret, men likevel bidrar til kreativ tenking. I våre øyne går han altså med på at innovasjonsteateret eksisterer, men han mener det ikke er noe problem.
Wølneberg forsøker å fremstille det som at vi er motstandere av innovasjon og innovasjonsprosesser. Det ville i så fall vært en pussig holdning for noen som jobber daglig med nettopp dette. Men i motsetning til Wølneberg, mener vi det er viktig å sette nytte og verdiskapning som ledestjerne for innovasjon. StimuLab-rapporten, med erfaringer fra fire år med designdrevet innovasjon, bekrefter at dette er en utfordring som er verdt å ta på alvor.
Som entreprenøren Chris Sacca så fint sa: «Ideas are cheap, execution is everything»
Vi er helt enige med Wølneberg i at innovasjon krever en innovasjonskultur som må bygges over lang tid. Men vi mener at målet om å realisere også bør være en del av denne kulturen.
Som entreprenøren Chris Sacca så fint sa: «Ideas are cheap, execution is everything». I dette utsagnet ligger det et viktig budskap – at innovasjon handler om mer enn bare ideer. En innovasjonskultur er en kultur som evner å tenke nytt og utfordre seg selv, og som samtidig evner å teste, lære, gjennomføre og implementere. Er det ikke nettopp det som kjennetegner selskaper som Ruter og Vipps? De er ikke kreative for kreativitetens skyld, eller for å vise hvor dyktige de er i å tenke visjonært uten å hensynta rammebetingelser. Det virker som om Wølneberg glemmer at virksomheter også må svare for sine investeringer.
Han har «ikke nok plass» til å beskrive hva innovasjon egentlig er for noe, kun hva det ikke er
Wølneberg hevder at vi forveksler innovasjon med kreativitet, og skriver at «… kreative og gode ideer har i seg selv sjelden noe med innovasjon å gjøre». Her mener vi han snubler i sin egen argumentasjon. Hvis ikke innovasjon omfatter kreativitet og resulterende forbedringer, eller skapelse av nye produkter, tjenester eller prosesser, hva i all verden mener han innovasjon handler om da? Det gir han ikke noe svar på, for han har «ikke nok plass» til å beskrive hva innovasjon egentlig er for noe, kun hva det ikke er. Vi er klar over at det finnes mange ulike måter å definere innovasjon på, og at det er vanskelig å definere. Men hvis definisjonen hverken inkluderer nye ideer eller implementasjon av dem, har begrepet lite verdi for bedriftene vi jobber med.
Innovasjonsteateret er etter vår mening blitt innovasjonens største fiende. Som Wølneberg selv skriver: «I verste fall fører det ikke til noe konkret, slik Computas opplever, men bidrar til kreativ tenking – som sjelden er negativt». Vel, dersom innovasjon over tid ikke realiserer gevinster for virksomhetene, blir det faktisk et problem. Da mister de involverte gradvis troen på innovasjonsinitiativene og engasjement i prosjektene, og det vanskeliggjør bygging av en varig innovasjonskultur.
Håvard Wiik
Avdelingsleder for brukeropplevelse og digitale flater i Computas
Ram Yoga
Fagdirektør for forretnings- og tjenestedesign i Computas
