Håvard Wiik og Ram Yoga besvarte 1. februar mitt debattinnlegg fra 17. januar i Finansavisen. 15. februar kom også Digitaliseringsdirektoratet på banen. Bra!
Jeg deler her noen oppklarende kommentarer:
Suksesshistorier som Tibber fra Førde og Autostore fra Nedre Vats er konkrete eksempler på innovasjon som lykkes
Tilbake til problemstillingen Håvard Wiik og Ram Yoga tok opp knyttet til det de kaller «innovasjonsteateret». Mitt poeng er at aktører som Computas, med lav troverdighet knyttet til innovasjon, selv har en hovedrolle i teaterforestillingen de klager på at eksisterer. Det hjelper lite at selveste Digitaliseringsdirektoratet bidrar til å fremstille innovasjon som noe enkelt ved å henvise til tvilsomme definisjoner.
Det skjer mye innovativt og spennende i Norge. Miljøer skapt av aktører som Mesh, Startuplab og Universitetet i Oslo med Forskningsparken og Senter for Entreprenørskap må trekkes frem. Disse har jobbet målrettet med å tilrettelegge for innovasjon i en årrekke.
Suksesshistorier som Tibber fra Førde og Autostore fra Nedre Vats er konkrete eksempler på innovasjon som lykkes. I forrige uke leste jeg om Monty Hatfield fra Ås, som kom på ideen for Autoglove i pølsekøen på en bensinstasjon. I dag selger løsningen over store deler av verden.
Eksemplet til Monty er godt: Innovasjon kan sjelden planlegges. De virkelig innovative ideene kommer når man minst aner det. Da er selvfølgelig gjennomføringen viktig, og finansieringsordninger som Digitaliseringsdirektoratet refererer til er kjærkomne.
La innovasjonsteatret fortsette, det kommer nok mye bra ut av det også i fremtiden.
Ønsker alle en innovativ dag!
Simen Wølneberg
Digital forretningsutvikler