Yara annonserer at de nå har lagt inn en forhåndsbestilling på 15 flytende og landbaserte bunkringsterminaler fra Azane Fuel Solutions.
Gjennom den kommersielle avtalen skal man etablere et nettverk av fyllingsstasjoner for fylling av karbonfri ammoniakk i Skandinavia, opplyser industrikonsernet.
Bunkersterminalene skal enten bygges på lektere eller på land, med lagrings- og prosessanelgg som skal sørge for sikker håndtering av den svært giftige ammoniakken.
Nyheten ble lansert på et arrangement på Salt ved Langkaia i Oslo fredag morgen, rett før den store shippingmessen Nor-Shipping starter på mandag.
– Når er det første anlegget på plass?
– Vi sikter oss inn mot 2024. Det er et ganske stort prosjekt. Selve lekteren skal bygges og så teknologien ferdigutvikles og i tillegg er det mye rundt sikkerhet som må være på plass, sier Yara Clean Ammonia-sjef Magnus Ankarstrand til Finansavisen etter seansen.
På spørsmål om hva Yara legger av penger i satsingen, sier han følgende:
– Selve investeringsstørrelsen avhenger av hvor mange lektere vi trenger. Vi sikter mot et ganske stort nettverk, men vi har ikke noen konkrete tall å gå ut med nå.
Azane skal bygge terminalene før de overleveres til Yara, som er en av verdens største ammoniakkprodusenter i verden.
En global ammoniakkgigant vil bli grønn
– Yaras far, Sam Eyde, hadde vært veldig stolt hvis han så hva dere har fått til på åtte måneder, sa næringsminister Jan Christian Vestre fra podiet under sitt innlegg.
Yara har lenge jobbet med mulighetene for å ta i bruk grønn ammoniakk i stor skala. Ammoniakk fra naturgass er i dag en sentral ingrediens i produksjonen av kunstgjødsel, men dette gir også store utslipp av CO2 - som ved Yaras industrianlegg på Herøya.
Ved å gå gå over til grønn ammoniakk som produseres fra ren hydrogen (elektrolyse) kan disse store utslippene kuttes, samtidig som man også åpner muligheten for å kutte utslipp et helt annet sted.
Utfordringen pr. i dag er at grønn ammoniakk er dyrere enn naturgassbasert ammoniakk.
I skipsfarten er ammoniakk og hydrogen de to kildene til energi som peker seg ut som de viktigste erstatningene for tradisjonell oljebasert bunkers. Begge de to energibærerne har fordeler og ulemper, men den store fordelen til flytende ammoniakk er at skipsmotorer kan bruke ammoniakk med mindre ombygginger enn hydrogen.
– Alle de store motorprodusentene jobber med dette nå og allerede fra 2023 kommer de første skipene som kan gå på dette, sa Yaras direktør for markedsutvikling, Christian Berg, fra podiet om ammoniakken.
Fikk 89 mill. i statsstøtte
Fra podiet fikk Yara-toppene spørsmål om hvor mye av Skandinavia dette nettverket vil dekke:
– Det vil tiden vise, men vi ønsker å ta dette globalt og ikke bare ha dette i Norge, svarte Ankarstrand.
Fredagens signering skjer etter mye arbeid det siste året.
Azane Fuel Solutions ble etablert i fjor som et samarbeid mellom Sandefjord-bedriften Amon Maritime og teknologiselskapet Econnect Energy. Amon er involvert i flere prosjekter knyttet til ammoniakk i skipsfarten.
I september i fjor tildelte den forrige regjeringen Azane Fuel Solutions 89 millioner kroner i statsstøtte fra den grønne plattformen for å etablere verdens første flytende bunkringsanlegg.
Når dette pilotanlegget er bygget skal man sette i gang med Yaras anlegg.
I juni i fjor inngikk Yara også en intensjonsavtale med den globale råvarehandelsgiganten Trafigura om distribusjon av ammoniakk som drivstoff for skipsfarten.
– Fremtiden for shipping
– Jeg er overrasket over hvor langt dere har kommet, sa Jarand Rystad, sjef i energianalysebyrået Rystad Energy, da han inntok podiet etter kontraktsigneringen.
– Når tror du grønn ammoniakk blir konkurransedyktig og at volumene kommer opp?
– Jeg tror volumene kommer gradvis opp på 30- og 40-tallet. Det kan bli veldig stort på 40-tallet og jeg tror dette er fremtiden for shipping, sier Rystad til Finansavisen.
Han legger til at han tror det blir for dyrt å ettermontere dette på eksisterende skip i stor skala og at veksten dermed vil følge innfasing av nye skip.
Fra podiet roste han initiativet og snakket fra podiet om det bakenforliggende energimarkedet som er i stor endring. Han poengterte hvordan utbyggingen av fornybar energi gjør at man får perioder med over- og underskudd av energiproduksjon sammenlignet med energibehovet.
– Dette blir først lønnsomt når man har masse overskuddselektroner, sa han senere.
Vind og hydrogen – hånd i hånd
Samtidig er det sånn at noen energiløsninger passer bedre sammen enn andre. Derfor mener han også hydrogenproduksjon (og derav ammoniakk) passer svært godt med den planlagte vindutbyggingen som skal skje i Norge og Nordsjøen:
– Vind og hydrogen passer sammen, og sol og batterier passer sammen, oppsummerte Rystad.
– Det lønner seg også å ha noe batterier, men på lengre sykluser er det hydrogenproduksjon eller vannpumping som kan være gode løsninger. Det man kan gjøre er å bygge sånne anlegg ute i Nordsjøen, slik at man kan fylle på skipene der, utdyper han.
Årsaken er at det solen går opp og ned hver dag, og trenger lagring når det er mørkt. Med vind er syklusene derimot oppe i fire dager, påpekte Jarand.
– Da er kapitalproduktiviteten lav ved batterier relativt sett og hydrogenproduksjon bedre, sa han om overskuddet fra vindparker når det blåser som mest.
Den kjente energianalytikeren kom samtidig med en oppfordring for de som følger tempoet i det grønne skiftet:
– Man trenger ikke være så opptatt av hva vi investerer i fossil energi, men hvor mye som investeres i grønn energi, sa Rystad og bruke de lite brukte norske gasskraftverkene på Mongstad og Tjeldbergodden som eksempler.
Rystad sa også at når fornybar energi først er bygget er marginalkostnaden så lav at den alltid slipper til i markedet, fordi den da utkonkurrerer marginalkostnaden til fossil energi.
