Mandag kunne Pfizer og partner BioNTech melde om et gjennombrudd, noe som gir gode utsikter for at en coronavaksine kan få smitten under kontroll innen sommeren.
Vaksinenyheten er utvilsomt positivt for markedet, men det store temaet den siste uken er om det innebærer et mer markant skifte i markedet, skriver Nordea-strategene Erik Bruce og Joachim Bernhardsen i en rapport.
«De siste årene, og gjennom coronatiden spesielt, har de store teknologiselskapene ledet oppgangen i markedet. Mange av disse selskapene har tjent på hjemmekontor og økt varekonsumet på bekostning av tjenestekonsum. Kanskje kan forventningen om en raskere normalisering bidra til at de blir hengende etter, mens de som har tapt mest det siste året blir vinnere?», spør strategene.
Vekst vs. verdi
Mange av teknologiselskapene faller inn under kategorien vekstaksjer, som er er karakterisert av høy prising sammenlignet med dagens eller de neste 12 måneders inntjening. Motparten er verdi-aksjer. Aksjer som ofte relativt sett er lavere priset, mer modne selskaper med mer stabile inntjeningsutsikter.
«Vekst-selskaper har «outperformet» verdi betydelig de siste årene. Utviklingen har blitt forsterket under coronapandemien», skriver Nordea-strategene, og peker på at ettersom disse selskapene har store forventede fremtidige inntjeningsstrømmer, har de tjent på rentefallet.
«Vaksinenyhetene ga et løft til rentene, samtidig som en ventet raskere normalisering av den økonomiske aktiviteten (mindre hjemmekontor osv.) svekket utsiktene for teknologisektoren. Dermed steg verdi på bekostning av vekstaksjer», fortsetter Bruce og Bernhardsen.
De mener spørsmålet nå er om dette representerer en mer varig rotasjon inn i verdi-aksjer, eller om det blir en kortvarig affære som vi har sett så mange ganger før de siste par årene.
«Her sliter nok markedet med å finne retningen. Rentene kan neppe falle mye mer og det er utsikter til en normalisering når vaksinen er bredt tilgjengelig», skriver strategene, men peker samtidig på at det vil ta tid å få tilstrekkelig fart i økonomien til at sentralbankene setter opp renten.
«Hvorvidt dette er starten på en mer varig rotasjon vil i stor grad bestemmes av styrken på det sykliske oppsvinget og hvorvidt lange renter følger med opp»
