Spenningen er stor i forkant av at amerikanske myndigheter onsdag legger frem tall for juli-inflasjonen. Konsensus peker mot 5,3 prosent inflasjon på årsbasis, noe som i så fall vil være bittelitt ned fra 5,4 prosent i juni.
Kjerneinflasjonen ventes ned fra 4,5 til 4,3 prosent.
Mye har vært skrevet om at årets kraftige inflasjonsoppsving har vært drevet av midlertidige forhold relatert til pandemien; ubalanser mellom tilbud og etterspørsel under gjenåpningen.
«Samtidig er det en erkjennelse at både pristoppen og varigheten på inflasjonsimpulsen har overrasket på oppsiden», skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i dagens morgenrapport.
Lønnspresset øker?
Han trekker frem nye tall denne uken som understreker risikoen for at inflasjonspresset ennå både er sterkere og mer vedvarende enn tidligere antatt.
«JOLTS-rapporten viste nemlig et nytt kraftig hopp i antall tilgjengelige stillinger, samtidig som bedriftene melder om at de sliter med å få tak i nødvendig kompetanse for å fylle nettopp disse stillingene. Gårsdagens NFIB-undersøkelse for juli, som altså fanger opp optimismen blant de amerikanske småbedriftene, viste da også et fall tilbake – blant annet med henvisning til at det er vanskelig å skaffe folk», heter det videre.
Resultatet er ifølge seniorøkonomen at lønningene bys opp.
«Ifølge NFIB er det nå et rekordantall av bedriftene som vil øke lønnskompensasjonen de neste tre månedene, noe som isolert sett kan forsterke det underliggende prispresset i amerikansk økonomi. Forhåpentlig vil dette presset gradvis avta etterhvert som stadig flere trer inn i arbeidsstyrken igjen. Men skulle presset heller vedvare, øker også sannsynligheten for at Fed må stramme inn pengepolitikken på et tidligere tidspunkt», skriver Gonsholt Hov.
Oljeprisfall demper
Senatets godkjennelse av president Joe Bidens enorme infrastrukturpakke bidro først til å løfte både Dow Jones og S&P 500 til nye rekorder tirsdag, men etterhvert fokuserte investorene mer på baksiden av medaljen: at de høye infrastrukturinvesteringene vil øke et allerede høyt inflasjonspress og muligens få Federal Reserve til å trappe ned sine massive obligasjonskjøp tidligere og raskere.
Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote utelukker likevel ikke muligheten for at inflasjonen kan overraske på nedsiden i juli.
«Oljeprisene, som står for over halvparten av oppgangen i konsumprisene, falt nesten 20 prosent i juli og kan ha lettet oppsidepresset. Men fortsatt er det usikkert hvordan bruktbilprisene utviklet seg, samtidig som flaskehalsene i tilbudskjedene og global chip-mangel kan ha opprettholdt det høye presset på konsumprisene», skriver hun onsdag i en oppdatering.
Næring til haukene?
Ozkardeskaya mener en inflasjon på linje med forventningene i teorien bør få amerikanske børser til å konsolidere nær «all-time high»-nivåer.
«Svakere inflasjon enn ventet vil være et lettelsens sukk for markedet og ta noe press bort fra Feds skuldre. Sentralbanken vil fortsatt være i rute for en normalisering av pengepolitikken, men med mindre press på tidslinjen. Men sterkere inflasjon enn ventet vil trolig gi næring til Fed-haukene og fremskynde forventningene til nedtrapping av obligasjonskjøpene til «denne høsten», som antydet av Bostic og Rosengren tidligere denne uken. Endrer Fed-forventninger seg i haukete retning, kan det sende aksjekursene nedover», fortsetter analytikeren.
Fed-signaler spriker
Raphael Bostic, som er sentralbanksjef i Atlanta, argumenterer for at Fed skal kunne starte nedtrappingen av obligasjonskjøpene allerede i september. Samtidig sa sentralbanksjefen i Chicago, Charles Evans, tirsdag at det er for tidlig med en nedtrapping, og at han gjerne vil se noen flere sterke arbeidsmarkedsrapporter først.
«Blant analytikere ser konsensus fortsatt ut til å være mer i den retningen, hvor det nok fortsatt forventes en nedtrapping fra begynnelsen av neste år. Men noen av de mer «aggressive» prognosemakerne ser antakelig for seg at nedtrappingen vil starte ved utgangen av året», skriver Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Markedet har nå hevet prisingen til en klar sannsynlighetsovervekt for renteheving (allerede) mot utgangen av 2022. Samtidig har renten på den amerikanske «10-åringen», som bunnet ut ned mot 1,12 prosent sist uke, fortsatt oppgangen de siste dagene og handles nå tett opp mot 1,36 prosent.
