Nøkkeltall i statsbudsjettet
| Statsbudsjettet 2021 | Revidert statsbudsjett 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2021 | Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2022 | |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd 2021 | 313,4 | 402,6 | 406,8 | 322,4 |
| Budsjettimpuls 2021 | −2,9 | 0,6 | 0,6 | −2,6 |
| Coronajustert budsjettimpuls 2021 | 1,0 | - | ||
| Uttak fra SPU 2021 | 3,0 | 3,7 | 3,6 | 2,6 |
16.000 kroner mindre
Sanner mener en «vanlig familie» med statsbudsjettet vil betale nesten 16.000 kroner mindre i skatt enn med skattenivået i 2013, ifølge NTB.
I budsjettet foreslår regjeringen blant annet å redusere trinnskatten for dem med lavest inntekt, og et eget jobbfradrag som kan gi dem under 30 år mer enn 5.000 kroner lavere skatt.
– Med regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år vil en vanlig familie betale nesten 16.000 kroner mindre i skatt sammenlignet med om skattenivået fra 2013 ble videreført, sier Sanner.
Flere milliarder kroner ekstra til kommunene
Kommunene får 2 milliarder ekstra i frie inntekter til neste år, sier kommunalministeren til NTB, som mener det er et godt utgangspunkt til videreutvikling etter pandemien.
Regjeringen foreslår en økning på 2 milliarder kroner i frie inntekter til kommunesektoren, hvorav 1,6 går til kommunene og 0,4 til fylkeskommunene.
Dette er i tråd med det regjeringen varslet da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai, og det gir et godt grunnlag for kommunene til neste år, mener kommunalminister Nikolai Astrup (H).
– Kommunene har et veldig godt utgangspunkt for både å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne sine, men også gjøre nødvendige investeringer i kommunal infrastruktur, sier han til NTB.
– Strammere enn ventet
«Dette var klart strammere enn vi ventet», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets om nøkkeltallene for 2022.
Her senker regjeringen oljepengebruken til 2,6 prosent av Oljefondet.
Aamdal viser samtidig til at regjeringen har et lavere vekstanslag for 2022 enn Norges Bank, 3,8 mot 4,5 prosent. Selv tror DNB Markets på en vekst på bare 3,5 prosent.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er derimot ikke enig i at dette er så stramt.
«Selv om budsjettet for 2022 isolert sett virker noe kontraktivt, vil de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 øke aktiviteten også i 2022», understreker Hov.
– Ikke et stramt budsjett
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er ikke imponert over regjeringens innstramminger i budsjettet og viser til at oljepengebruken er høyere enn før coronakrisen.
– Budsjettunderskuddet skal gå ned. Coronatiltakene fases ut. Dette skjer som følge av at det går bedre i økonomien, det er mer eller mindre automatisk, sier Olsen til NTB.
Han sier han ikke mener regjeringen har lagt fram et spesielt stramt budsjett.
– Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen, sier Olsen.
Han frykter at en ny regjering vil øke oljepengebruken ytterligere.
– Siste ord der ikke sagt om hvor stor oljepengebruken blir, min magefølelse går i retning av at man vil plusse på, sier Olsen.
– Riktig og nødvendig
Økonomiprofessor Ola Grytten er glad for at regjeringen strammer inn oljepengebruken og sier til NTB at mange av coronakrisepakkene har vært langt på overtid allerede.
– Jeg ser at man ønsker å stramme inn betydelig i oljepengebruken, noe jeg anser som riktig og nødvendig, sier NHH-professor Grytten til NTB.
Han sier tallene i nasjonalbudsjettet tyder på at man mener økonomien på mange måter vil gå ganske bra i 2022.
– Derfor er det også rimelig å stramme inn. En del av disse coronakrisepakkene har vært langt på overtid allerede, sier Grytten.
Prioriteringer
Det har vært tøffe prioriteringer i arbeidet med dette budsjettet, ifølge Sanner.
– Det må vi venne oss til. Handlingsrommet i budsjettet framover kommer til å bli mindre enn det har vært.
Han sier at han ikke er bekymret for hva Støre-regjeringen vil gjøre med budsjettet.
– Men vi er politisk uenig, så det blir en ny retning. Jeg håper de tar vare på den gode utviklingen i arbeidsmarkedet.
Sanner overtok statsrådsposten i januar 2020 og beskriver selv at han fikk en drøy måned som «vanlig» finansminister før coronakrisen slo inn.
