Konkursbølge blant selskaper uten revisor

I 2019 hadde 58,5 prosent av selskapene som gikk konkurs, minimumsbeløpet på 30.000 kroner i aksjekapital. 92,6 prosent av disse var uten revisor.

ØKT KONKURSFARE: – Mange var bekymret for at konkursene ville øke når bufferen med risikokapital ble så vidt lav, sier Per Einar Ruud. Foto: Bisnode

Fra 1. januar 2012 ble minimumskravet til aksjekapital satt ned fra 100.000 til 30.000 kroner. I 2012 var det ifølge tall fra Bisnode kun 24 selskaper med aksjekapital på 30.000 kroner som gikk konkurs, og det tilsvarte ikke mer enn en andel på 0,7 prosent av det totale antallet selskaper som gikk konkurs det året.

Siden den gang har andelen konkurser med minimumskapital økt dramatisk. I fjor gikk hele 2.996 selskaper med en aksjekapital på 30.000 kroner konkurs, og det tilsvarte en andel på hele 58,5 prosent av konkursene i 2019.

– Det er ikke overraskende at andelen selskaper med 30.000 kroner i aksjekapital har økt betydelig. Mange var bekymret for at konkursene ville øke når bufferen med risikokapital ble så vidt lav, sier fagansvarlig for kreditt i Bisnode, Per Einar Ruud.

Havner i likviditetsskvis

Han mener at det skal svært lite til for at et nyetablert aksjeselskap kommer i en likviditetsskvis med en så liten buffer.

– Man vil blant annet være avhengig av velvillige leverandører som gir lange kredittider, noe som kan være vanskelig dersom man ikke har mer å vise til enn en aksjekapital på 30.000 kroner.

Ruud vil imidlertid ikke gå så langt at han gir det lave aksjekapitalkravet skylden for de høye konkurstallene.

– Vi har ikke belegg for å hevde at flere går konkurs nå som følge av lav aksjekapital. Det eneste sikre er at selskapene går raskere konkurs, noe vi kan dokumentere gjennom at alderen på de som går konkurs, har gått ned.

Det han også mener er interessant å observerer, er at andelen konkurser med aksjekapital over det gamle kravet på 100.000 er halvert i samme periode, fra 41,1 til 21,2 prosent.

– Dette kan tolkes på to måter. Enten har risikoen blant selskaper med høy aksjekapital gått sterkt ned, eller så er det det at færre selskaper etableres med høy aksjekapital nå enn før.

Vraker revisor

I 2011 ble det innført mulighet for fravalg av revisor under gitte kriterier, blant annet en omsetning på under seks millioner kroner. Dette skulle spare næringslivet for unødvendige kostnader, og en undersøkelse fra BI tilbake i 2015 viste ingen svekkelser i regnskapskvaliteten for selskapene som har valgt å operere uten revisor og heller ingen tegn til økte skatteunndragelser.

Antallet konkurser derimot, har imidlertid skutt kraftig i været.

– Av de selskapene med 30.000 kroner i aksjekapital som gikk konkurs eller ble tvangsavviklet i 2019, var hele 92,6 prosent uten registrert revisor, sier Ruud.

Går for minimumsbeløpet

Av totalt drøye 335.000 aksjeselskaper i Norge i dag er det registrert i overkant av 116.000 med en aksjekapital på 30.000 kroner. I løpet av 2019 ble det etablert 20.768 nye selskaper med minimumskapital, som tilsvarer en andel på hele 68,7 prosent av de nyetablerte selskapene.

Av de som starter med 30.000 i aksjekapital, er det kun 10,6 prosent som bruker revisor, mens andelen med revisor blant selskapene med en aksjekapital på over 100.000, er på rundt 50 prosent.

– Total sett er det mindre enn hvert femte nyetablerte aksjeselskap som starter med revisor. Andelen uten revisor blant selskapene med minimumskapital er etter vår oppfatning urovekkende høy, og sier oss at de fleste velger å starte opp med lavest mulig kapital, og velger å unngå revisor så langt det er mulig innenfor de gitte kriteriene, sier Per Einar Ruud.