Aksjeopsjoner til besvær

Regjeringen lanserte i 2018 en løsning som skulle gjøre opsjoner mer hensiktsmessig for tidligfase selskaper. – Den er det ingen som i dag benytter seg av, sier opsjonsekspert Christoffer Herheim.

IKKE FORNØYD: Christoffer Herheim er ikke fornøyd med dagens opsjonsbeskatning. Foto: Optio Incentives
Næringsliv

Mange selskaper bruker aksjeopsjoner for at ansatte og eiere skal dra lasset sammen gjennom både krise og vekst. Christoffer Herheim mener at dagens opsjonsbeskatning nuller ut insentivene for mange, spesielt selskaper utenfor børs.

– Hovedutfordringen i nystartede bedrifter er ikke teknologien, som ofte er patentert, eller markedspotensialet, men tilgangen på kapital og faglig kompetanse til å bygge en slagkraftigorganisasjon, sier Christoffer Herheim i Optio Incentives.

Optio Incentives driver til daglig med design, regnskapsføring og administrasjon av aksjelønnsordninger, og merker utfordringene daglig.

Herheim mener at opsjoner er et godt bidrag til å holde lønnen moderat i en periode da selskapene trenger penger for å utvikle og teste ut ny teknologi i nye markeder og skape flere arbeidsplasser.

– Ved å tilby opsjoner som del av kompensasjonspakken kan man tiltrekke seg dyktigere fagfolk til et lavere lønnsnivå enn i store solide selskaper, mot at den nyansatte tilbys en andel av den fremtidige, forventede verdiskapning av samarbeidet.

Beskattes for tidlig

Herheim er imidlertid lite fornøyd med den anerkjennelse opsjoner har fått i det politiske miljøet og han mener at norsk opsjonsbeskatning begrenser i hvilken grad opsjonene faktisk benyttes. Det avgjørende er tidspunktet beskatningen slår inn på. 

I dag skattlegges gevinsten som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet, altså når deltageren kjøper aksjen. 

– Da må deltageren umiddelbart dekke kostnaden for å kjøpe aksjene, og i tillegg betale skatten på gevinsten av opsjonene. På toppen av dette må arbeidsgiver betale 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift. Alt dette beregnes av en verdi som i de fleste tilfeller ikke er utbetalt. Senere verdistigning på aksjen frem til et eventuelt salg av aksjene skattlegges som kapitalinntekt, i likhet med beskatningen til andre aksjonærer og investorer, sier han.

Som et forsøk på å gjøre opsjoner til et mer hensiktsmessig verktøy for «tidligfase selskaper» åpnet Regjeringen med virkning fra 2018 opp for at for selskaper og ansatte som oppfyller visse kriterier kan betalingen av skatt og arbeidsgiveravgift ved innløsning av opsjoner utsettes til aksjene selges.

– Ordningen har både god mekanikk og god pedagogikk. Problemet er alle begrensningene, sier Herheim.

STRAFFER DEM SOM LYKKES: Christoffer Herheim mener at finansminister Jan Tore Sanners til en viss grad straffer dem som lykkes med dagens opsjonsbeskatning. Foto: NTB

Straffes for å lykkes

Disse begrensningene går først og fremst på maksimalt antall årsverk, omsetning og balansesum, men de to mest ødeleggende og mest motstridende kravene er ifølge Optio Incentives-sjefen kravene om at man må vente i minst tre år før man kan innløse opsjonene og at gevinsten maks kan være på en million kroner.

– I realiteten betyr disse begrensningene at de bedriftene som virkelig oppnår vekst og skaper arbeidsplasser  og oppnår gevinst over en million vil miste all effekt over en million. Gevinst over en million må skattes som lønnsinntekt og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift. Dette skaper igjen en stor usikkerhet om ordningen vil fungere, og logikken tilsier at man «straffes» for å lykkes.

I dag er det omtrent ingen selskaper som benytter seg av de mulighetene som Regjeringen åpnet opp for i 2018 

– Den løsningen har vært mislykket, sier Herheim.

Rett skatt til rett tid

Han mener at løsningen «Rett skatt til rett tid», som ble lansert av av blant andre Norsk Venture Capital Forening og Abelia er noe regjeringen bør se på. Den bygger på arbeidet som ble gjort i 2017, og gir en mulighet til at deltagere i opsjonsprogrammer kan innløse opsjonen og holde på aksjene – for så å få skatteregningen først når de selger aksjene.

– Vi mener at gevinsten fortsatt kan beskattes som lønn, men at skatten bør komme først når aksjene selges og at lønnsskatten må korrigeres med det som ble reell gevinst når aksjene selges.

Ved å gjøre det på denne måten mener han at det vil være likviditet til å betale en «korrekt» skatteregning på et korrekt tidspunkt.

– Det er heller ingenting som tilsier at dette vil føre til et provenytap, da man bare flytter på tidspunktet for «regningen». Det vil ikke være urimelig å anta at dette vil gjøre opsjoner mer brukt, og dermed heller øke provenyet – gitt at norske selskaper fortsetter å lykkes.