Krevde 500.000 kroner for å passe foreldrene - fikk ingenting

Å pleie syke foreldre av ren kjærlighet er en god tanke. Men ikke forvent å få betalt for det, i form av en større andel av arven, slik den ene av to brødre gjorde. 

Saken var oppe for Borgarting lagmannsrett, og han fikk ingenting for innsatsen.  Dette til tross for at han hadde stått på over flere år, ved siden av full jobb i et oljeselskap. 

– Særlig stor innsats

Dommerne i Borgarting lagmannsrett er ikke i tvil om at mannen viste «særlig stor innsats og omsorg for sine foreldre». 

Spørsmålet var om innsatsen var så ekstraordinær at den går «over terskelen for å få vederlag».

Det mente retten ikke at den var.

I tillegg til vanlig pleie og omsorg, hadde mannen fulgt opp helsemyndigheter og kommunale instanser. 

Han hadde regnet seg frem til at det dreide seg om over 1.500 timer til sammen, skriver retten. Det er nesten et helt årsverk.

For denne jobben krevde han 500.000 kroner, av pengene etter foreldrene, som nå var døde. Men han fikk ingenting for jobben.

Les også

– Ekstrem økning i erstatningskrav mot styrer, advarer ekspert

I fjor var det mer enn 105 saker om styreansvar. En av dem ble endelig avgjort nå, og styret gikk fri. – De gjorde det de kunne helt frem til konkursen, mente retten.

LEDETRÅDER: Dommen i Borgarting lagmannsrett ser på føringene Høyesterett har gitt. Foto: Eivind Yggeseth

Rettskraftig dom 

– Vi kan ikke se at det er grunnlag for å overprøve denne vurderingen som har vært sammenfallende i to rettsinstanser, sier advokat Christian Sturla Svensen i Lynx Law. Han vant saken for broren, som bor i USA.

 Lagmannsretten styrer etter ledetrådene som Høyesterett har gitt:

– Har hjelpen beriket de eldre, slik at de slipper å betale andre for jobben? For eksempel for å gå og handle? Har hjelpen avlastet hjelpeapparatet? 

Advokaten understreker at det ligger i menneskets natur å bistå sine nærmeste.

– Det skjer av ren kjærlighet. Så det er først når man gjør noe ekstraordinært, som å flytte inn med de eldre, si opp jobben eller gå ned i stilling, at det er noe man kan få betalt for.

Det er en viss urettferdighet i det

Christian Sturla Svensen, Lynx Law

I denne saken hadde mannen hele tiden bodd i sin egen bolig, og hatt full jobb i et oljeselskap.

– Det holder ikke bare med snille barn, sier advokaten, det må være noe utenom normalen.

– Noen barn gjør aldri noe for foreldrene. Er det ikke urettferdig at barna da behandles likt?

– Ja, det er en viss urettferdighet i det. Man blir ikke kompensert for den ekstra milen man går.  Det er en høy terskel.

Les også

Tok arven på forskudd – må betale tilbake 16,5 millioner

En far og hans døtre må betale tilbake 16,5 millioner kroner. De burde forstått at de ikke skulle ta imot gavene fra hans syke svigerinne, slår Borgarting lagmannsrett fast.

Testamentet

Den smarteste er å ta det med som et punkt i testamentet

Christian Sturla Svensen, Lynx Law

– Så hvordan kan man løse det, hvis man ønsker å få betalt?

– Det smarteste er å ta det med som et punkt i testamentet: At særlig innsats skal belønnes, sier Svensen.

Husk å bruke yngre testamentvitner

Christian Sturla Svensen, Lynx Law

Han gir også dette rådet:

– Husk å bruke yngre testamentvitner. Det er klokt å ta høyde for at det kan bli tolkningstvil og at vitnene er i live, for å kunne belyse hva som eventuelt ble formidlet om innholdet.

– Hvis man i stedet vil ha penger for jobben mens foreldrene lever. Hva gjør man da?

– Foreldrene kan råde fritt over sin formue når de lever, og disponere formuen som de vil. Men om dette skal kompenseres med virkning etter deres død, er det strenge formkrav til testamenter, advarer advokaten.