Fra nedslitt asylmottak til nyoppusset hotell

LANGRENNSDESTINASJON: Hotellet slik det tar seg ut om vinteren. Bygget lengst til venstre er Hardangervidda Nasjonalparksenter. Foto: Skinnarbu Nasjonalparkhotell

Skinnarbu Nasjonalparkhotell ved Rjukan gjenoppstår etter en hektisk periode som asylmottak. Målet er å bygge 300 hytter og 100 leiligheter.

TINN, TELEMARK: – Jeg hadde reist hjem til Nøtterøy og akkurat satt meg og spist middag, og tok et glass vin. Så ringer kjøkkensjefen på gebrokkent norsk og sier det står 70 stykker her. To busser. Vinglasset klasket i bordet, jeg har aldri kjørt så fort noen gang, sier Roar Myhre Walmann, daværende hotellsjef på Skinnarbu Nasjonalparkhotell ved Rjukan.

Fra Nøtterøy tar det 3 timer og 20 minutter å kjøre hit, om man forholder seg til skiltingen. Men bare én uke etter at avtalen var inngått med Utlendingsdirektoratet (UDI), sto flyktningene i hotellresepsjonen. Det hastet. Og etterhvert skulle det bli 265 av dem.

Jeg har drevet med hjerte- og lungeredning, tørket tårer og ryddet opp i slåsskamper
Roar Myhre Walmann, Skinnarbu Nasjonalparkhotell

– Det var steinhard jobbing. Jeg tror jeg hadde fire og en halv times søvn i døgnet i snitt, sier Walmann, som nylig byttet tittel til eiendomssjef.

STORE PLANER: – Det er jo et begrenset område vi tar her. Eiendommen til Skinnarbu er på rundt 10.000 mål, og av det har vi tenkt å bruke 800, sier eiendomssjef Roar Myhre Walmann (t.v.) om hytteutbyggingen. Her sammen med hotellsjef John Runar Menøy. Foto: Gard Setsaas

Ville ikke vært det foruten

Norske gjester kunne rynke på nesen av lakserosa strietapet, lekkende kraner fra 1970-tallet og en traust spisesal oppført da Lillehammer-OL pågikk, men flyktningene – de fleste fra Syria – ga blaffen. De hadde andre ting å tenke på.

– Det var en tid som… Jeg hadde gjort det igjen. Det var en opplevelse. Jeg har fått venner for resten av livet. Flotte vennskap. Jeg tror jeg er «onkel» til 50–60 stykker fra den tiden. Jeg har drevet med hjerte- og lungeredning, tørket tårer og ryddet opp i slåsskamper, sier Walmann.

Skinnarbu Nasjonalparkhotell

  • Høyfjellshotell i Tinn kommune i Telemark, drøyt 2 mil vest for Rjukan.
  • Startet som Møsvann Sportsstue i 1939.
  • I høyfjellshotellenes glansperiode på 1950-tallet ble en ny hovedbygning oppført i bakken ovenfor den gamle. Den ble senere utvidet.
  • Store deler av hotellet brant ned til grunnen i 1993, men til tross for et stadig vanskeligere marked ble alt gjenoppført i opprinnelig stil året etter.
  • Etter årtusenskiftet forsøkte flere drivere seg mens hotellet slet med få gjester og et sterkt økende renoveringsbehov. Det endte gjerne med konkurs.
  • I 2015 ble hotellet brukt som akuttmottak for over 250 flyktninger.
  • Nå gjennomgår hotellet en gradvis totalrenovering, der enkelte rom er omgjort til suiter for salg og tilbakeleie.
  • Eierne jobber i tillegg med en større utbygging i bakkant av hotellet. Planen er å oppføre 300 hytter og 100 fritidsleiligheter.
  • Erlend Follegg og Rune W. Nilsson eier 75 prosent gjennom selskapet Newco Skinnarbu. I vinter ble det gjennomført en emisjon der AF Gruppen-gründer Leif Jørgen Moger skjøt inn 20 millioner kroner. I tillegg gikk fiskeoppdretter Kjell Haugland inn med 3 millioner og øvrige investorer inn med 2 millioner. Dette priset selskapet til 100 millioner kroner.

Han kom til Skinnarbu i 2015, bare noen måneder før flyktningene. Det var 101 rom. De forrige driverne hadde gitt opp. Å drive et utdatert høyfjellshotell i konkurranse med folks egne hytter og billige utenlandsreiser er ikke lett.

– Det var nedslitt. Vi ønsket i utgangspunktet bare å utvikle eiendommen. Men så fikk vi jo flyktningene hit, forteller Walmann.

BYGGET I FLERE ETAPPER: Det som i dag er Skinnarbu Nasjonalparkhotell sto opprinnelig ferdig i 1956, men er senere utvidet. Fløyen til høyre brant ned i 1993, men ble gjenoppbygget året etter. Foto: Gard Setsaas

En port til vidda

Skinnarbu har 10.000 dekar tomtegrunn ved inngangen til Hardangervidda. Ikke overraskende var det hytteutvikling som sto øverst på ønskelisten da Oslo-advokaten Erlend Follegg kom inn som hovedaksjonær i 2015.

– Dette er et fantastisk område. Tinn er i ferd med å bli en kjempestor reiselivsdestinasjon. Vi er på Unescos verdensarvliste, vi har Vemork og Krossobanen, og det er en optimisme og et trøkk som nesten savner sidestykke, sier Walmann, som også trekker frem utviklingen ved Gaustablikk, på andre siden av Gaustatoppen, hvor det er bygget mange hytter de seneste årene.

– Så har du Hardangervidda Nasjonalparksenter her, fortsetter han.

Walmann snakker om nabobygget, et opplevelsessenter for vidda og villreinstammen på rundt 12.000 dyr. Senteret sto ferdig i 2003 på Skinnarbus grunn. Tomten fikk de for 1 krone. Til gjengjeld smykker hotellet seg med navnet Nasjonalparkhotell.

Mange tenkte at vi kom til å stikke av med pengene, men vi satte i gang med en restaurering av hotellet
Roar Myhre Walmann, Skinnarbu Nasjonalparkhotell

Vinn–vinn for Tinn

Men om bygningsmassen var slitt da flyktningene flyttet inn, var den definitivt ikke bedre da de flyttet ut igjen et halvt år senere. Til gjengjeld var det gode penger å tjene på hastekontraktene med UDI. I 2015 anslo Finansavisen en månedsinntekt på 6,2 millioner kroner for 250 asylplasser. Til sammenligning hadde driftsselskapet til Skinnarbu en omsetning på 8,9 millioner kroner for hele 2014. Det ble senere slått konkurs.

– EN OPPLEVELSE: – Jeg har fått venner for resten av livet, sier Roar Myhre Walmann om tiden med akuttmottak. Her er han sammen med syrisk flyktningfamilie. Foto: Privat

– Mange tenkte at vi kom til å stikke av med pengene, men vi satte i gang med en restaurering av hotellet, sier Walmann nå.

– Hvor mye tjente dere på asylsøkerne?

– Det har jeg ikke kontroll på engang, men selvfølgelig ble det en del penger. Og mye av det er pløyd tilbake og har skapt arbeidsplasser i Tinn. Det var vinn–vinn. Og hadde ikke vi som drev akuttmottak tjent penger, hadde Norge hatt et kjempeproblem. Det ville vært krise, mener han.

Det er fyr i peisen i den nyoppussede resepsjonen. Også baren og spisesalen har fått en total makeover, og i en av romfløyene er det bygget 13 eksklusive suiter – eller leiligheter, alt ettersom – for salg og tilbakeleie. Ingen kan tvile på at eierne mener alvor denne gangen, selv om veien har vært ruglete.

Betingelser for salg og tilbakeleie

  • Eierne av de 13 suitene/leilighetene forplikter seg til å stille enheten til disposisjon 70 prosent av tiden i løpet av et år.
  • Høysesongen på Skinnarbu er sommeren. I påsken anslås det at omtrent halvparten kan bruke leiligheten selv.
  • Avhengig av størrelse må det betales en månedlig husleie på mellom 1.200 og 1.700 kroner.
  • Eierne mottar 30 prosent av utleieinntektene, men det stilles ingen utleiegaranti.
  • Prisene varierer fra 1,49 millioner kroner for 36 kvadratmeter til 3,69 millioner kroner for cirka 100 kvadratmeter.
  • Det er én leilighet igjen til salgs.

Rjukan Arbeiderblad og Telemarksavisa har flere ganger rapportert om anstrengt likviditet og en rekke inkassosaker i hotelldriftsselskapet Drift SNPH.

I mars kunne begge lokalavisene melde at hotellet var reddet etter en konkursbegjæring fra Skatteetaten – en konflikt som endte med at et skattekrav likevel ble betalt, ifølge styreleder Rune W. Nilsson.

– Det er ihvertfall brukt 10 millioner i det bygget vi sitter i nå, og kanskje 11–12 i leilighetsbygget, sier Walmann.

I tillegg skal det være investert over 2 millioner kroner i et reguleringsarbeid.

HØY STANDARD: Slik ser det ut i de nyrenoverte suitene som er tilbudt for salg og tilbakeleie. Foto: Skinnarbu Nasjonalparkhotell

Håper på godkjennelse neste år

For i åsene bakenfor hotellet, der en gammel T-krokheis står stille på tredje året, er det store planer. Eierselskapet Newco Skinnarbu ønsker å selge 300 nye hytter i tillegg til 100 nye leiligheter. Meningen er å inngå samarbeidsavtaler med lokale hyttebyggere og tilby nøkkelklare hytter, men det åpnes også for vanlig tomtesalg.

Hvis alt klaffer, er det snakk om investeringer for rundt 600 millioner kroner.

– Reguleringsplanen ble igangsatt for mange år siden av tidligere eiere. Den ble godkjent av Fylkesmannen i 2009, men så ble planen lagt på is i ganske mange år. Først da vi kom hit i 2015, ble det satt mer fart i arbeidet, sier Walmann.

Det største hinderet er at Tinn kommune krever et nytt vann- og avløpsanlegg for å tillate hyttebyggingen. Prisen? Cirka 100 millioner kroner.

UTSIKT OVER MØSVATN: Her kan det komme 400 nye fritidsboliger. Foto: Newco Skinnarbu

– Det vi diskuterer veldig nå er om vi kan bygge ut et nedskalert område og bruke det eksisterende anlegget først, sier Walmann, og viser til at det allerede finnes et hyttefelt i planområdet.

– Vi håper at den totale planen blir godkjent i 2020. Det jobber vi steinhardt for. Vi har ikke markedsført denne planen i det hele tatt, men skal nå begynne å sende ut nyhetsbrev til de som har vist interesse. Vi har over 300 på den listen, det er helt fantastisk.

Walmann & Co er imidlertid ikke alene om å ha byggeplaner i fjellheimen, og for de fleste er nok Gaustablikk mer kjent – ihvertfall for de som vil stå nedover på ski istedenfor bortover. Til Gausta skisenter er det tre kvarter å kjøre.

– Det er et stykke til nærmeste alpinanlegg?

– Vi har et lite alpinanlegg her som ligger brakk, for det er ikke grunnlag for å drive det. Men vi har dratt inn Anders Aukland for å skape dette til en langrennsdestinasjon. Det er der vi legger trykket.

AMBASSADØR: Tidligere langrennsløper og OL-medaljist Anders Aukland. Foto: NTB Scanpix

Hytter fra 2,59 millioner

– Langrenn er mer og mer populært. Så får vi se om alpinanlegget blir utviklet etterhvert med hyttebyggingen, sier nåværende hotellsjef John Runar Menøy.

Det var elde, det var rosa tepper som måtte bort, men vi ser utviklingen av hotellet i en veldig sammenheng med utbyggingen av hytter
Roar Myhre Walmann, Skinnarbu Nasjonalparkhotell

Han har jobbet med det han kaller «endringsprosesser på destinasjonsnivå» i over 30 år, og mener hyttebyggingen ved Skinnarbu står seg dårlig uten et livskraftig hotell. På samme tid kan ikke hotellet greie seg uten hyttene rundt.

– Det var en høytid for høyfjellshoteller på 50-, 60- og 70-tallet, for da hadde ikke folk hytter. Breaken kom rundt 2000. Da begynte folk virkelig å bygge hytter, sier Menøy.

– Mange av de gamle høyfjellshotellene har stengt dørene eller blitt omgjort til leiligheter. Hva gjør at dere har troen på akkurat dette?

– Jeg har egentlig hatt troen hele tiden. Det var elde, det var rosa tepper som måtte bort, men vi ser utviklingen av hotellet i en veldig sammenheng med utbyggingen av hytter. Uten det hadde vi springi, det hadde ikke vært noe grunnlag, sier Walmann.

Han vil blant annet bygge en tilbringerheis fra hotellet og opp til hytteområdet, så folk kan komme seg hjem fra afterski.

HOVEDEIER: Oslo-advokaten Erlend Follegg. Foto: Skinnarbu Nasjonalparkhotell

– Hva vil en hytte koste?

– Jeg tror vi skal kunne levere en nøkkelferdig hytte på selveiertomt fra 2.590.000 kroner og oppover. Da snakker vi 55–60 kvadratmeter. Jeg tror ikke vi kommer til å bygge hytter på mer enn 110 kvadratmeter. Dessuten ønsker vi at det skal være ordentlige Telemarks-hytter med gress på taket.

– Å bygge en modernistisk hytte i glass og betong er forbudt?

– Det skal sitte veldig langt inne. Vi skal ikke tulle dette til, vi skal ta vare på en kulturarv, sier Walmann.

Ikke ferdig

Når Finansavisen Eiendom besøker Skinnarbu en lørdag ved inngangen til høsten, er det ikke en eneste gjest å se – bare noen karer som drikker kaffe fra termos på en benk utenfor. Men det er visst et bedrag.

– Folk går på tur! Nå sitter vi her, og det er helt stille. Etter 11 på formiddagen er hotellet tomt. Folk går i terrenget, du har Gaustatoppen og hele Hardangervidda innover, sier Walmann, som rapporterer om 70 betalende gjester.

TREKKPLASTER: Den steinete veien opp til Gaustatoppen. Foto: NTB Scanpix

– Vi kan huse opp mot 250 hvis alle rommene er fylt helt opp, fortsetter han.

Mange av rommene er nettopp totalrenovert, men ennå gjenstår mye. Utenfor en av fløyene ligger en dynge med rivningsavfall. Noen vinduer er i ferd med å falle ut av sprukne rammer. Det må settes tæring etter næring, og oppussingen går gradvis.

– Her ser du hvordan det var før, sier eiendomssjefen, og åpner døren til et rom med køyesenger, vegg-til-vegg-teppe og brunt bad.

Det lukter gammel kjellerstue.

– Her skal alt tas. Vi starter om halvannen til to uker.

– Når tror du tomtesalget kan begynne?

– Vi håper at salgsprosessen kan begynne nå til høsten.


Les også