+ mer
OMFAVNET SVEITSISK KVARTS: Libaneseren Nicolas Hayek er ofte kreditert som Sveits redningsperson under den siste delen av kvartskrisen på 80-tallet.  Foto: Getty Images

Tiåret som kunne utslettet Sveits' klokkeindustri

Tiden fra 1970 til 80-tallet kunne blitt Sveits' mikromekaniske undergang. Alt på grunn av kvarts. 

Sveits. 

Fjell med hvite kremtopper. Sjokolade. Kuer på grønt gress, og fjell med hvite kremtopper i bakgrunnen. Fred. Også klokker da: Rolex, Audemars Piguet, Patek Phillipe, samt Tag Heuer. Pluss, pluss. 

Hva hadde vel Sveits vært uten dette? Utenkelig, kanskje. Men det pengesterke taket om verdens luksusklokkeoppmerksomhet var på vei til å glippe gjennom 1970- og 80-tallet. Et av det landlåste landets viktigste eksportindustrier kunne potensielt gått totalt dukken. 

Den store, skumle fienden var hverken atomkrig eller bankkrise, men rimeligere batteriklokker. Kvartsteknologien blåste de fjonge alpeluene av urmakerne i de reklameperfekte dalene ved Juraflellene. Og finanssjefer med Hermès-slips og runde briller skalv i sine pinstripe-dresser. 

På folkemunne går det hele som «kvartskrisen» (andre steder er perioden ofte omtalt som en revolusjon heller enn krise). 

BETA 21: Dette batteridrevne kvartsurverket var sveitsernes svar på japanske Seiko Astron, armbåndsuret som huset den første kommersielle bruken av teknologien. Foto: Getty Images

Den store kvartskrisen

I 1969 var Seiko Astron verdens første kommersielle kvartsklokke du kunne feste til håndleddet. Og det var kult fordi kvarts – i tillegg til å være rimeligere enn mekaniske urverk – også betød høyere presisjon, hvilket ofte var et svært viktig salgsargument for de dyrere klokkene. Dette var intet mindre enn en utrolig teknologisk nyvinning, båret frem av Seikos geniale ingeniører og urmakere. 

Tidligere hadde urprodusenter lekesloss for å nå de aller høyeste sertifiseringene og kronometerpresisjonene. Nå hadde analog mikromekanikk plutselig mistet litt av sin prestisje. 

Noen eksempler på sveitsiske klokkemerker som gikk dukken

Det var mange sveitsiske produsenter som aldri helt kom seg etter kvartskrisen. Flere overlevde 80-tallet, men greide aldri å returnere til fordums prakt. Det påfølgende tiåret gjorde eksempelvis prestisjefulle merker som Universal Geneve til tomme skjeletter. 

  • Angelus (senere gjenopplivet)
  • Enicar 
  • Nivada

Raskt tapte sveitserne mer og mer taket. Før 70-tallet hadde Sveits stått for brorparten av verdens mekaniske klokkeproduksjon. Men kvartsklokkene ble både billigere og mer presise. Selv de noe konservative sjefene i noen av landets mest prestisjefulle luksusprodusenter måtte krype til korset. 

Rolex lanserte referansen 5100 i 1970 – en batteridrevet tolkning av deres bestselgende Datejust-modell som skulle appellere til de «tech-savy» kundene med kul sveis og brede slag. 

TIDLIG SVEITSISK KVARTS: Omega Ref. BA 396.0806 fra 1975. Dette eksemplaret ble solgt av auksjonshuset Phillips i november for omtrent 15.000 dollar. <strong>Foto: Phillips</strong> (1 / 4)

5100s urverk var navngitt Beta 21. Dette var en videreutvikling av et eksperiment og samarbeid mellom flere av landets største klokkeprodusenter i 1960. Flere andre merker benyttet seg av det batteridrevne urverket, blant andre Patek Philippe. 

Batteriluksus

Rolex 5100 overlevde kun to år på kronens prisliste. Selskapet gikk ut av kvartssamarbeidet, og utviklet i stedet deres eget batteridrevne verk (ferdigstilt i 1977), som senere ble brukt i modellen Oysterquartz. Denne modellen holdt ut i hele 25 år, men solgte kun i 25.000 eksemplarer, ifølge Bob's Watches. 

Folk virket rett og slett ikke villige til å betale i dyre dommer for batteriklokker fra sveitsiske produsenter. Produsenter som Seiko, Casio og Citizen viste seg å være mye dyktigere på å bruke den nye teknologien – ikke minst å markedsføre den på rett vis. 

Mot slutten av 70-tallet hadde tusenvis av sveitsere mistet jobbene sine. Banker, folk og næringsliv var ikke helt komortable med situasjonen. Ifølge det amerikanske bransjemagasinet WatchTime falt antallet ansatte i industrien fra 90.000 til 28.000 mellom 1970 og 1988.

Å samle på tidlige kvartsklokker

Sammenlignet med mekaniske ekvivalenter er kvartsklokker generelt sett mindre ettertraktet blant samlere. Det betyr imidlertid ikke at alle står med mindre «horologisk betydning». 

  • Rolex 5100

Denne kan du få tak i - i helgull - til under 200.000 kroner. Dette er en svært sjelden klokke sammenlignet med moderne Rolex. Antatt produksjon på 1.000 eksemplarer, i følge Bob's Watches. 

  • Patek Philippe Beta 21

Pateks tidlige kvartsur er blant de dyrere på vintagemarkedet. Beta 21 er imidlertid også en av de vakreste. Prisene ligger som oftest over 200.000 kroner. 

  • Omega Constellation Megaquartz 2400

 Omega var ikke med på samarbeidet om Beta-urverket. I stedet satset de på sitt eget, som senere skulle bli brukt av eksempelvis Audemars Piguet. Kaliberet 1510 var nøyaktig opp til sekundet pr. måned. Utgaver av disse tidlige modellene finner du til godt under 50.000 kroner. 

Redningsoperasjonen

På mange måter var det sveitsernes inbitte tro på egen urmakertradisjon som skulle redde landets industri. Men ikke helt slik de selv skulle sett for seg. Den ble ikke nødvendigvis vunnet med nitrist håndfinisjering med tannpirkere i tre. Ei heller med gull og diamanter. 

Klappet på ryggen for å redde urmakeriet blant fjellene er som oftest tildelt en sveitisisk-libanesisk forretningsmann ved navn Nicolas George Hayek. Før han ble superstjerne drev han et konsulentselskap i Zürich. I 1980 ble han innleid av sveitiske banker for å finne ut hvordan de best kunne selge unna det de hadde av klokkeindustrien. 

Ifølge Forbes' nekrolog om Hayek etter hans død i 2016, ignorerte forretningsmannen denne oppgaven. Hayek hadde innbitt tro på overlevelse. Han mente at to av de største gruppene av produsenter skulle slå seg sammen, og at de slik kunne overleve. Sveitseren Ernst Thomke ble den nye gruppens første sjef, og ledet sammenslåingen av flere baseurverksprodusenter (hvilket gjorde godt for kostnader og strømlinjeforming). 

KRITISK: Swatch-klokkene var billige og morsomme. Og ikke minst «SWISS MADE». Swatch var en viktig del av redningen. Smarte hoder hadde redusert produksjonskostnadene med hele 80 prosent – fordi det hele var helautomatisert. Sveitsernes nye kreasjon ble en salgshit. Swatch representerte moro og lekenhet, egenskaper ikke alle hadde assosiert med landets klokker tidligere. Foto: Getty Images

Hayek fikset kaken, med en strategi om å flytte sveitsiske klokkemerker oppover i luksusskalaen. Og i 1983 startet han en ny revolusjon med gøyale Swatch, hvor målet var å vinne tilbake markedet for billige klokker. Resultatet var en plastkledd batteridrevet dings som ikke lignet på noe de strikte sveitserne noensinne hadde kommet opp med tidligere. Produksjonskostnadene var redusert med 80 prosent. 

Senere fikk flere av industriens nytenkde hoder, som eksempelvis den nå legendariske Jean-Claude Biver (han står blant annet bak Hublot og moderne Blancpain), fart på flere historiske produsenter som hadde mistet piffen. 

OPP IGJEN: Blancpain var et av merkene som fikk en gjenoppliving på 80- og 90-tallet. Hovedpersonen bak denne operasjonen var Jean-Claude Biver, som nå er en av bransjen mektigste. I dag pryder merket seg med at de aldri har laget en kvartsklokke - og at de aldri kommer til å gjøre det i fremtiden. Her fra urmakerens arbeidsbord. Foto: Getty Images

Tidsmaskinene

Nå er det lenge siden kvartskrisen. Litt glemt. Ting bedret seg svært mye for sveitserne, som fikk en slags ny giv. Men noen fikk nok et par fryktinngytende flashbacks til 70- og 80-tallet da Apple Watch ble introdusert på markedet i april 2015. Fire år senere ble det solgt flere Apple Watch enn sveitsiske klokker totalt. Likevel har sveitisk eksport steget de seneste årene (om vi ser bort i fra coronaåret 2020), ifølge tall fra bransjeorganisasjonen FH. 

For de som er ekstra nostalgiske har flere av de døde klokkemerkene gjenoppstått nylig. Blant andre Nivada-Grenchen og Angelus. Mange satser på god gammeldags mekanikk og vintage-looks – det man før trodde kanskje ikke skulle være spennende nok. 

Premium
Klokker