– Her? spør Long og tripper forsiktig over terskelen til inngangsdøren til Galleri Fineart Oslo.
– Følg pilene, kommanderer Short og i løpet av noen skritt er de inne i restaurantlokalet. Det meste av kunsten er flyttet ned i underetasjen. Det er ingen gjester inne, men uteserveringen begynner å fylles opp. Lunsjduoen blir vist til et bord i solen.
Arts Restaurant
Et av de nyeste tilskuddene på Tjuvholmen/Aker Brygge. Restauranten serverer middelhavsmat i et lokale spekket med kunst. Restauranten følger galleriet Finearts’ utstillinger. Hyggelig inne, fantastisk uteservering. Superb mat og hyggelig, men litt for uoppmerksom og treg service. Litt kjappere til bens, gutter, og sekseren er innen rekkevidde.
Terningkast 5.
Sted: Filipstad Brygge 2.
Pris lunsjretter: 175 - 350 kroner.
Tid før maten kom: 10 minutter.
Besøkt: 23. juni 2020.
Som en scene i Exit
Drikkebestillingen blir effektuert umiddelbart og Short titter seg rundt. Det hele er som en scene i Exit; skreddersydde dresser, hippe sveiser, sveitsiske ur, AirPods og designersolbriller. Ikke en barnevogn å se. Og kun en håndfull kvinner.
– Husker du Acqua Restaurant & Bar som brukte de samme lokalene fra 1998? spør Long.
– Jepp. Finanselitens hippeste vannhull på den tiden. Golddiggers med Prada-vesker, sier Short, som har fulgt etter daværende restauratør Sissel Kvello videre til Enoteca i Bygdøy Allé. Også der er det forresten kort mellom Prada-veskene.
Spisekartet er begrenset til én side med lunsjretter. Det er snacks, forretter, salater, hovedretter og desserter. Prisnivået ser ikke ut til å skremme klientellet nevneverdig, selv om et par av rettene koster 350 kroner og forrettene ligger på rundt halvparten.
Bråstopp etter snacksen
Long og Short bestemmer seg for å dele snacks i stedet for å velge forrett. Valget faller på pimentos de padrón og arancinis. På norsk lettest forklart som stekte, grønne paprika og friterte risballer, fylt med ost.
Til hovedrett velger Long kveite med chorizovinaigrette, sommersquash og purreløk. Short er i pastahumør og blinker seg ut en porsjon med spaghetti carbonara servert med røkt bacon, pecorino og gravet eggeplomme.
Etter ti minutter er snacksen på bordet, og det går bare ytterligere ti minutter før det ikke er annet enn paprikastilker igjen. Klokken går, men ingenting skjer, annet enn at det dukker opp flere menn som kunne vært statister i TV-serien Exit.
Etter 20 minutter blir det servert et nydelig surdeigsbrød med pisket urtesmør, og fem minutter senere dukker hovedrettene opp, servert av en ekstremt ung og blid servitør.
– Perfekt! sier Short før hun har rukket å smake på carbonaraen:
– Denne retten kan bli litt mektig, men dette er en liten porsjon. Dessuten er spaghettien kuttet i biter, slik at jeg slipper å slurpe som Lady uten Landstrykeren.
Smaken og konsistensen er vidunderlig. Fett, uten å smake fett. Pecorino-kremen på toppen sammen med eggeplommen sitter som et skudd, og Short savner verken salt- eller pepperbøsse på bordet.
– Denne kveiten ser også fantastisk ut. Å spise så kritthvit fisk er en nytelse. Den er perfekt stekt, og flaker seg når man setter gaffelen i den. Er sommersquash annerledes enn annen squash? undrer Long og smaker på de grønne strimlene.
– Sommersquash passer uansett veldig godt sammen med fisken, fortsetter hun med et smil.
Et sted å se og bli sett
Anmelderne er samstemte; maten innfrir kanskje til en sekser. Og som forretningslunsj-sted kan det ikke bli riktigere. Både historien til lokalene fra Acqua-tiden, nå med Exit-klientell, og lokalene til rekrutteringsselskapet Finance People i etasjen over, er innertier.
Men effektiviteten, eller mangel på sådan, fratar nykommeren toppkarakteren. Servicen er søt, sjarmerende og profesjonell, men dessverre litt for treg og til tider fraværende. På med piggskoene, så blir dette riktig så bra neste gang. For det blir garantert en neste gang for både Long og Short.
