Fett og sterilt ved Stortinget

Ute er det nitrist. Oslo sentrum bader i snøslaps. Fra sitt vindusbord hos Jensens Bøfhus får lunsjduoen øye på en kjent politiker med airpods som småløper fra Stortinget inntullet i et rødt skjerf.

– I utlandet hadde han sikkert hatt med seg sikkerhetsvakter, sier Long og nikker mot Jonas Gahr Støre.

– Men her får han løpe fritt, legger hun til.

De to blir sittende og diskutere mangelen på karismatiske ledere i norsk politikk før Short glir over til neste samtaletema.

– Denne restauranten er heller ikke karismatisk. Den minner om en steril og kjedelig hotellrestaurant. Eller snarere en bedriftskantine. Se for eksempel på de kjipe takplatene.

Tyve fettfingre

Samtidig som Long kikker opp, kommer servitøren med forrettene: Jensens Favorittsnacks som viser seg å være osteinnbakte jalapeños, mozzarellasticks, løkringer, hot wings og crispy hot wings servert med BBQ-saus og hvitløksdipp til Long. Knasende tortillachips med cheddar og jalapeños med guacamole, salsa og creme fraiche til Short.

I løpet av kort tid har begge to fått glinsende fettfingre. Ingen gastronomiske høydepunkter, men heller ingen krise.

– Tipper jeg får kjøpt alle disse ingrediensene på Kiwi. Og når sant skal sies, tror jeg ganske mange barn ville digget denne forretten, sier Short.

– Løkringene smaker løkringer, mozzarellasticks’ene smaker mozzarellasticks og hot wings’ene er nokså tørre. Denne osteinnbakte jalapeños’en smaker også osteinnbakt jalapeños, men er måltidets höjdara, sier Long, like tørt som kyllingklubbene, og tar en slurk av glasset med 7-Up fra en dispenser.

Jonas på returen også

Servitøren rydder bordet etter forretten. Utenfor løper Jonas med stø kurs tilbake mot Stortinget. Denne gangen med munnbind og en stor papirpose i høyre hånd. Mest sannsynlig fra Ferner Jacobsen.

– Dette er bare spekulasjoner, men han har ordnet sitt ærend raskt. Kanskje han har coronabestilt «klikk & hent»? sier Long mens hun forsøker å varme hendene under lårene.

På en fremtredende plass i restauranten spiller en turkis softismaskin førstefiolin. Den er selvbetjent, og de fargerike mulighetene for strøssel på toppen minner om rør med frokostblandinger. Også observert på diverse middelmådige hotell rundt omkring i verden.

– Lurer på om den er selvbetjent nå som det er corona? undrer Long, som fryser så mye at hun nesten hakker tenner.

– Selv om de har ismaskin, trenger det ikke være iskaldt inne, klager hun.

Short nikker seg enig. Også hun er kledd i dobbel ull. Likevel har hun likfingre.

Holder ikke mål til barnebursdag

Restauranten er nesten halvfull nå, uten at det virker å stresse servitøren. Med taktfaste skritt serverer hun hovedrettene: burger til Short og mørbradbiff til Long.

– Godt kjøtt og deilig brioche-brød, men det er også alt. Jeg er allerede på grensen til kvalm, sier Short etter et par munnfuller. Hennes burger med bacon, cheddar, BBQ-saus og syltet rødløk bader i majones og drukner det lille som er av tomat og salat. Den tilhørende fries’en med både majones og ketchup står nesten urørt. Det skal sies at potetbitene var ganske sprø, men resten ble rett og slett for fett.

– Biffen er god og mør og pommes frites’ene sprø, men Jensens favorittsaus kan jeg styre meg for. Den smaker fabrikklaget. Dette er under pari, sier Long skuffet.

Begge står over desserten. Ingen av dem vil bruke mer tid i det kalde, både fysisk og interiørmessige, lokalet. I tillegg er de mette, men dessverre ikke på den gode måten.

– Jeg er mett, men det var ikke godt, sier Short. Long sier seg helt enig, men hun er ikke like sikker som Short på at stedet passer mye bedre til en barnebursdag enn en forretningslunsj.

– Jeg tror, i hvert fall etter at barna har fylt ti, at de setter høyere krav til maten enn dette.