Bruspulvergutter på coca og kapital

Innblikket skal vises frem til seeren gjennom en pervers og rå fremstilling av den ellers så pertentlige finansbransjen, hvor EBIT-referanser og Patagonia-vester er byttet ut med en utømmelig distribusjonskanal av eksplisitt materiale. Prostituerte knivstikkes og koner kveles. Naboer trakasseres og tilfeldige slås ned. 

Misbruk av kapital, kokain og mennesker

Karakterene baserer seg på fra bransjen som er fortalt til serieskaperne.

Først fremstår de som sjarmerende og vellykkede, til tross for sine dra-til-tryner, men etter hvert åpner det seg en bekmørk verden preget av dype personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk og vold. 

Deres selvbilde opprettholdes derimot gjennom en psykologisk runkering – selv når de er i den aller dypeste skittstormen. 

Og her skal dramaserien, som utgis i åtte episoder, ikke oversensurere seg selv. Det harseleres med asiatiske au pairer, barnebidrag til hemmeligholdte bastarder, blind vold på byen og sorte Amex-kort på utstilling.

Humoren er svært mørk og setter ikke de patetisk selvopptatte rollekarakterene i et elskverdig lys. For de som synes det nå famøse utsagnet om at «damer over 40 er lik» var drøyt, da vil «Exit» ta det hele ti knepp opp på ufordragelighetsskalaen.

Prostituerte, chihuahua-catering og Patrick Bateman

Hovedpersonene har to verdener. Den ene er det pseudo-idylliske familielivet. Den andre er det utagerende kalaset de setter i stand på både jobb og fritid. De fire karakterene lever dobbeltliv hvor det sistnevnte, deres perplekse virkelighetsflukt, blir prioritert av pur grådighet. Familien er kun tatt vare på fordi guttene må opprettholde en viss fasade. 

I skyggen skal seerne få se dem i aksjon på stamsteder som The Thief, i deres egen festleilighet og en rekke andre arenaer hvor fellesnevneren er dyre prostituerte, italiensk-ættet øl, støvete vin og tohundregramspakker med kokain. Svært mye kokain.

De stereotypiske referansene skal komme på streng. Her er det ingen compliance-avdeling eller kommunikasjonsrådgiver som kan hjelpe dem ut av møkkagropen. 

Bruspulverguttene redux

For de som har sett filmer som «Wolf of Wall Street» og «American Psycho», vil ikke noe av dette komme som en overraskelse – bortsett fra at det snakkes silkemyk norsk naturligvis.

«Exit» kan muligens fremstå som en slags alternativ verden fra «Vazelina hjulkalender», med alt det barnevennlige pjattet strøket fra manuset, hvor Bruspulverguttene gikk på ulovligkjøpte steroider og aldri ble førtidspensjonert. Bruspulveret skal byttes ut med annet hvitt og inntas kun gjennom hårete nesebor.

Skandinavisk skuespillerbonanza

Den stjernespekkede rollelisten inneholder en rekke norske og svenske husholdsnavn du nesten kunne gjettet på forhånd. Simon Berger spiller eksempelvis rollen som fondsforvalteren Adam og hans kone spilles av Agnes Kittelsen. Videre er Jan Øigarden og Tobias Santelmann med.

Bak kameraene står også kjente profiler. Øystein Karlsen er serieskaperen, som tidligere har gjort suksess med «Dag» og «En natt».

– En gjør seg tanker om hva slags egenskaper som blir premiert i en bransje

Pål Sverre Hagen spiller den nedbrutte pengemannen William, som må sies å være den mest menneskelige av de fire vennene – relativt sett. 

– Jeg opplever at han er den som er viser seg som den mest sårbare, sier Hagen.

– Han er interessant sett i gruppedynamikken også, fortsetter skuespilleren. 

Finanskameratene lager ifølge Hagen en svært krevende verden for seg selv. Det er ikke rart når den tilsynelatende endeløse rekken av destruktive incidenter går uten konsekvenser. 

– De gjør som de vil, og det er gøy, men når en plukker vekk rammer og frigjør seg selv fra så mange samfunnsnormer som karakterene gjør, da stiller det svært høye krave til at de ikke går seg vill.

Fasaden slår sprekker

Og å gå seg vill, det gjør de så avgjort. Men hvor representativ for finansverdenen serien er vil ikke skuespilleren si noe om.

– Det er jo alltid interessant når en bransje blir skildret i film og på TV. Men det er jo ikke alltid at det sees på som helt representativt av de som står oppi den selv, slik som politi og leger muligens har det. Til norsk finansmiljø generelt vet nok miljøet best selv, men serien tar utgangspunkt i historiene til denne konkrete gjengen. De lever jo i en merkelig form for utenforskap med den enorme ressurstilgangen og helt egne regler, sier Hagen. 

Selv har han dog gjort seg opp noen oppfatninger etter innspillingen. 

– En gjør seg tanker om hva slags egenskaper som hylles i en bransje. Dette virker å være et miljø som premierer styrke og gjennomføringsevne, og kanskje ikke er like interessert i sårbarhet og tvil.

Utstrakt bruk av ufordragelig ascot og oppmerksomhetskåte gule sportsbiler

Det kjøres rundt i gule Porscher, med Rolex rundt lanken. Det er grandiose fester på gigantiske feriehus. Det spises ulovlig hummer i fleng. Akkurat slik en kan forvente fra stereotypen, med andre ord. Det gis ingen nåde til den fineste fiffen av Aker Brygge. 

«Du skal aldri undervurdere kapital, energier og mindreverdighetskomplekser. Det er interessant», sier Jeppe, spilt av Jon Øigarden.

I klesveien satses det stort på dyre dresser og fargerike halstørkler.

Til tross for å skildre en bransje med mye internsjargong skal serien være lett å følge for et bredt publikum.

– Dette er en serie som fokuserer ganske mye på livet utenfor arbeidet også, sier Hagen.

Dramaserien, som tidligere i år gikk av med seieren i en av verdens største festivaler for TV-drama, utkommer i åtte episoder. 

Den sendes på lineær-tv på NRK1 og på nett gjennom statskanalens strømmetjeneste fra 27. september. Traileren kan sees her.