Brede skatteforlik har vært selve bærebjelken for det norske skattesystemet. Har regjeringen mistet respekten for denne tradisjonen?

Fritaksmetoden har i den senere tid vært gjenstand for mye diskusjoner. Deler av debatten fremstår dessverre som preget av både manglende helhetstenking og forståelse av fritaksmetodens formål.

Etter to år med stadige skatteskjerpelser er det grunn til å spørre hva som er regjeringens motivasjon for endringene som legges på bordet, skriver advokat Ingvild Vartdal.

Selv om det ikke var noen bomber i årets forslag til statsbudsjett, gir forslaget likevel grunn til bekymring for næringslivet. Sittende regjering leverer på løfte om at næringslivet skal betale en større del av kaka.

Det er nedslående å oppleve at enkelte politikere tilsynelatende ikke har ønske om å debattere formuesskatt basert på fakta, men tyr til populistiske påstander. Påstander rundt nullskatteytere er et slikt eksempel.

De fleste mener det er riktig og fornuftig at vi betaler skatt av det vi tjener. Men hvis myndighetene så vekk fra vår faktiske inntekt, og i stedet beregnet skatten ut fra en normbasert inntekt basert på et tilfeldig utvalg av naboer – hadde vi da vært like forståelsesfulle?

Hensikten med aksjebasert avlønning er generelt sett å stimulere til verdiskapning over tid. Desto viktigere er det at aksjeprogrammet settes sammen slik at den målsetningen oppnås. 

Selskap med norske eiere bør ta hensyn til selskapets økte kostnad som følge av økt skattlegging av selskapets aksjonærer. Økning av formues- og utbytteskatt vil nemlig i de fleste tilfelle måtte belastes selskapet.

Valgkampen er i gang og dermed intensiveres også debatten rundt formuesskatt og arveavgift. Mange har uttrykt at utflytting er et alternativ dersom venstresidens forslag blir en realitet.

Spekulasjonene om eventuell gjeninnføring av arveavgift har pågått i større eller mindre grad helt siden arveavgiften ble opphevet i 2014. I et valgår må vi forvente at debatten intensiveres – og hvordan det ender er vanskelig å spå.