Likevel er prisnivået for flere varer og tjenester fortsatt høyere enn det var før pandemien.i
Hva er det som skjer? Vi har sett at denne tilsynelatende frakoblingen sprer forståelig frustrasjon blant mange: Hvis inflasjonen avtar, hvorfor blir ikke ting billigere? Slik vi ser det, er nøkkelen å forstå forskjellen på disinflasjon og deflasjon. Hvis de gjør det, tror vi investorer vil skjønne hvorfor de fortsatt høye prisene ikke er en trussel for aksjer.
Her er en forskjell det er verdt å være oppmerksom på, ifølge Fisher Investments Nordens syn: Inflasjon dreier seg om endringstempo, ikke et nivå. Det vil si at inflasjonen gjenspeiler hvor raskt priser øker (eller faller) sammenlignet med en tidligere periode – vanligvis forrige måned eller år. Se, for eksempel, på eurosonens harmoniserte konsumprisindeks (harmonisert KPI). Raten på 2,4 % år over år i november 2023 representerer den samlede økningen i prisene på varer og tjenester i eurosonen fra november 2022.ii Nedgangen i harmonisert KPI på -0,5 % måned over måned viser at prisene i november 2023 sank i forhold til prisene i oktober 2023.iii
Inflasjonsraten kan falle fra måned til måned, men hvis den forblir positiv, betyr det at prisene fortsatt stiger, men i et lavere tempo. Dette kalles disinflasjon. Det at inflasjonen i eurosonen avtok fra toppen på 10,6 % år over år i oktober 2022 til 2,4 % i november 2023, er et klassisk eksempel på relativt stor disinflasjon.iv Et annet eksempel er USAs inflasjonstopp, år over år, på 9,1 % i juni 2022 som sank til 3,1 % i november 2023.v
På den annen side betyr deflasjon at prisene faktisk faller. Deflasjonsperioder betyr lavere absolutte prisnivåer og dermed negative inflasjonsrater. Basert på finanskommentatorer som Fisher Investments Norden følger, er dette et scenario som mange tilsynelatende ønsker nå – det vil si at prisene på varer og tjenester skal falle etter økningene i perioden 2021 til 2023, og gå tilbake til noe som er nærmere nivåene før pandemien.
Selv om deflasjon kan høres tiltalende ut, dvs. billigere dagligvarer og lavere strømregninger, har vi funnet at det er en bieffekt av dårlige økonomiske tider. Basert på vår analyse er det heldigvis, etter vårt syn, historisk sjeldent. Én deflasjonsperiode skiller seg ut i Fisher Investments Nordens gjennomgang av økonomihistorien: De harde trettiåra. En epoke med utbredt arbeidsledighet og økonomisk nedgang i USA og Europa.vi Ta en kikk på tallene fra USA (som vi henviser til på grunn av deres lange historie og tilgjengelighet) fra denne perioden: På årsbasis falt USAs konsumprisindeks (KPI) -2,7 % år/år i 1930, -8,9 % i 1931, -10,3 % i 1932 og -5,2 % i 1933.vii Deflasjon hjalp ikke aksjemarkedet: kursmessig falt USAs S&P 500 -28,5 % i 1930, -47,1 % i 1931 og -14,8 % i 1932, før den til slutt leverte positiv avkastning for året som helhet i 1933.viii Vi mener aksjer priset inn de samme økonomiske problemene som var årsaken til den dype deflasjonen – nemlig alvorlige bankproblemer over hele verden og den akutte nedgangen i pengemengden.ix
Det var også deflasjon under den globale finanskrisen i perioden 2007–2009. Harmonisert KPI for eurosonen falt fra juni til og med oktober 2009 (med et lavpunkt på -0,6 % år over år i juli 2009), mens USAs KPI krympet fra mars 2009 til og med oktober 2009 (med bunnivå på -2,1 % i juli 2009) – alt dette midt i en global resesjon (en periode med fallende økonomisk produksjon).x I 2020, opplevde eurosonen også moderat deflasjon under økonomiske nedstengninger på grunn av koronapandemien. Harmonisert KPI gikk ned på årsbasis fra august 2020 til og med desember 2020.xi Fisher Investments Norden mener at man trygt kan si at dette ikke var økonomiske eller børsmessige høykonjunkturer, ettersom viktige amerikanske og europeiske aksjeindekser opplevde bearmarkeder (aksjemarkedsnedgang på -20 % eller mer) i disse periodene.xii
Derfor mener vi det er viktig å vurdere den massive hypotetiske deflasjonen som kreves for at dagens priser skal gå tilbake til nivåene før 2020. Eurosonen vil trenge en kumulativ deflasjon på -14,9 % for å trekke prisene i november 2023 tilbake til nivåene i desember 2019.xiii USA ville trenge kumulativ deflasjon på -16,3 % for å komme tilbake til nivåene før pandemien.xiv Slik deflasjon vil være sammenlignbar med De harde trettiåra – og i henhold til Fisher Investments Nordens syn vil det bety tilsvarende økonomisk negativitet. Vi tror ikke at dem som håper på deflasjon i dag, ønsker seg dette – og heller ikke den medfølgende arbeidsledigheten, følelsesmessige uroen og den generelle reduserte livskvaliteten vi tror ville oppstå.
Når det gjelder fortsatt høye priser nå, forstår vi at dette påvirker husholdningsbudsjettene, men vi mener at trusselen mot aksjer er begrenset. Vi har funnet at bedrifter og forbrukere tilpasser seg, noe inflasjonsperioden 2021–2023 illustrerer, etter Fisher Investments Nordens mening.xv Bedrifter i eurosonen er fortsatt robuste, med fortjenestemarginer over hele området på friske 24,9 % gjennom 3. kvartal 2023 – noe som gjør at disse bedriftene kan finansiere seg selv og vokse, til tross for høyere kostnader, slik vi ser det.xvi Amerikanske bedrifters fortjenestemarginer gjennom 3. kvartal 2023 er enda større: 33,2 %.xvii I tillegg mener vi at det faktum at lønnsveksten overstiger inflasjonen, kan bidra til å veie opp for inflasjonspresset. Tallene viser at dette skjer – med eurosonens 4,5 % år over år lønnsvekst i 2. kvartal 2023, som overgikk eurosonens harmoniserte KPI i samme periode.xviii Tilsvarende overgikk lønnsveksten i USA samlet KPI fra februar 2023 til og med november 2023 (siste tilgjengelige tall).xix Fisher Investments Norden mener dette gir husholdningene noe av kjøpekraften tilbake, og dette vil sannsynligvis fortsette, ettersom lønningene, i henhold til vår analyse, jevnlig følger inflasjonen.
Selv om vi sympatiserer med forbrukere og virksomheter som sliter med høyere kostnader, mener Fisher Investments Norden ikke at deflasjon vil være til fordel for dem – eller for aksjer.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i Kilde: FactSet, per 13.12.2023. Påstanden bygger på eurosonens harmoniserte konsumprisindeks (harmonisert KPI) og USAs konsumprisindeks (KPI), desember 2019 til november 2023. Harmonisert KPI og KPI er statlige produserte indekser som sporer prisene på vanlige forbrukervarer og -tjenester.
ii Kilde: FactSet, per 12.12.2023. Eurosonens harmoniserte konsumprisindeks.
iii Ibid.
iv Ibid.
v Kilde: FactSet, per 12.12.2023. USAs konsumprisindeks.
vi Kilde: United States Department of State, Office of the Historian, per 12.12.2023. «The Great Depression and U.S. Foreign Policy».
vii Kilde: FactSet, per 12.12.2023. USAs konsumprisindeks.
viii Kilde: FactSet, per 12.12.2023. S&P 500-indeksen (kursavkastning), 31.12.1929–31.12.1933. Angitt i amerikanske dollar. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
ix Kilde: United States Department of State, Office of the Historian, per 12.12.2023. «The Great Depression and U.S. Foreign Policy» og «The Great Depression», Gary Richardson, Federal Reserve Bank of Richmond, 22.11.2013.
x Kilde: FactSet, per 12.12.2023. Eurosonens harmoniserte konsumprisindeks og USAs konsumprisindeks. Påstanden om resesjon bygger på verdens BNP-vekst, 2007–2009.
xi Kilde: FactSet, per 12.12.2023. Eurosonens harmoniserte konsumprisindeks.
xii Kilde: FactSet, per 13.12.2023. Påstanden bygger på S&P 500-indeksen (totalavkastning) og MSCI EMU-indeksen (totalavkastning med netto utbytte), i lokal valuta, 16.7.2007–9.3.2009 og 12.2.2020–23.3.2020.
xiii Kilde: FactSet, per 12.12.2023. Påstanden bygger på eurosonens harmoniserte konsumprisindeks, nivåer fra november 2023 og desember 2019.
xiv Kilde: FactSet, per 12.12.2023. Påstanden bygger på USAs konsumprisindeks, nivåer fra november 2023 og desember 2019.
xv Kilde: FactSet, per 14.12.2023. Påstanden bygger på eurosonens harmoniserte konsumprisindeks og USAs konsumprisindeks, desember 2020 til november 2023.
xvi Kilde: FactSet, per 12.12.2023. MSCI EMU-indeksens bestanddelers brutto fortjenestemarginer, 30.9.2023.
xvii Kilde: FactSet, per 12.12.2023. S&P 500-indeksens bestanddelers brutto fortjenestemarginer, 30.9.2023.
xviii Kilde: Eurostat and FactSet, per 12.12.2023.
xix Kilde: Federal Reserve Bank of Atlanta og FactSet, per 12.12.2023.
