I henhold til tankegangen som understøtter overskriftene Fisher Investments Norden leser, påvirker renter aksjer fordi aksjekursene gjenspeiler nåverdien av fremtidige resultater. Når man beregner hva disse fremtidige resultatene er verdt i dag, brukes det renter – som representerer tidsverdien av penger (fordelen ved å ha en krone i hånden nå i stedet for senere). 1 Rent matematisk er det slik at jo lavere rente, jo høyere er nåverdien av fremtidige resultater, og omvendt. Hvis teorien holder vann, ville høyere renter veie tungt på aksjer – spesielt aksjene i rasktvoksende bedrifter, som antas å ville få det meste av sine resultater i fremtiden.
Vår gjennomgang viser imidlertid at virkeligheten ikke alltid følger teorien. Ta for eksempel de to siste årene, da rentene i den utviklede verden føyk i været.2 Vi mener riktignok at forventningen om høyere renter veiet ned globale aksjer i første halvår 2022 –sammen med andre problemer, blant annet krig og inflasjon (prisøkninger i hele økonomien), som grumset til stemningen og førte til en nedgang. Likevel begynte aksjer å komme seg senere i 2022 og steg til nye høyder innen utgangen av 2023.3 Stigende renter forhindret ikke en oppgang for aksjer etter at det første stemningsskremmeskuddet avtok, mener Fisher Investments Norden, da den dype økonomiske sammentrekningen som kommentatorer vi følger sa ville følge, ikke materialiserte seg – og markedene gikk videre på sin vei.
For eksempel spratt den effektive renten på tyske 10-års statsobligasjoner fra -0,18 % ved inngangen til 2022 til en topp på 2,98 % tidlig i oktober 2023, før den gikk tilbake til 2,00 % ved utgangen av året.4 Vi observerte at obligasjonsrentene i andre land i eurosonen beveget seg tilsvarende i både retning og størrelsesorden.5 Likevel bunnet aksjene i eurosonen ut sent i september 2022 og hadde en oppgang på 36,3 % til et nytt toppnivå i desember 2023.6 Fisher Investments Norden fant tilsvarende bevegelser i sin gjennomgang av de britiske og amerikanske markedene. Til tross for at renten på 10-års britiske statsobligasjoner steg kraftig fra 0,97 % til så høyt som 4,74 % i august 2023, var lavpunktet for britiske aksjer godt før dette, i oktober 2022 – og de nådde en rekordnotering ved utgangen av 2023 for en gevinst på 19,0 %.7 Renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner steg fra 1,51 % til toppnoteringen i oktober 2023 på 4,99 %, mens S&P 500 bunnet ut et år tidligere og hadde steget med 36,5% til rekordnotering på den nest siste dagen i 2023.8 I USA gjorde Nasdaq 100 – som er full av rasktvoksende bedrifter som det påstås får vanskeligheter når rentene øker – det enda bedre, ettersom den klatret 59,8 % i stigningen fra bunn til topp i perioden oktober 2022 – desember 2023.9
Nå var det riktignok mye volatilitet mellom disse høy- og lavpunktene, og renter og aksjer beveget seg faktisk i motsatt retning ved flere anledninger. Noen av vendepunktene deres oppstod også samtidig. Vi avviser ikke dette, og vi mener faktisk at det er rimelig å hevde at små rentesvingninger påvirket investorstemningen med hensyn til aksjer i 2022 og 2023. Men et stemningsdrevet fenomen, som Fisher Investments Norden mener de siste to årene var, er noe helt annet enn et varig, fundamentalt forhold.
Vi mener det hjelper å ta et langsiktig perspektiv for å se dette. Ved bruk av amerikanske data for deres nesten hundre år lange historie, viser figur 1 at avkastningen for S&P 500 (blå linje) ikke er nært knyttet til rentene på 10-års amerikanske statsobligasjoner (rødbrun). Noen ganger faller aksjer når rentene stiger – noe som var tilfelle i 1931–1932 under den store depresjonen. Andre ganger stiger aksjer mens rentene er på vei nedover, som på 1990-tallet. Det finnes også perioder der begge faller samtidig (se 2000–2003) og stiger i tandem (f.eks. i 2021). Basert på vår studie, kan vi konstatere at det ikke er et sterkt forhold mellom dem.
Figur 1: Aksjer har steget på lang sikt uansett om rentene var på vei opp eller ned
For oss er dette slett ikke noe mysterium – siden aksjer og obligasjoner har forskjellige drivkrefter. Når det gjelder aksjer, viser Fisher Investments Nordens aksjegjennomganger at renter betyr langt mindre enn utsiktene til bedriftsoverskudd 3 til 30 måneder fremover i forhold til forventningene. Rentebevegelser er bare én faktor som påvirker lønnsomheten til børsnoterte selskaper, og etter vårt syn er denne påvirkningen marginal. Vi er av den oppfatning at de påvirker rentefølsomme sektorer som eiendom, finans og fellesgoder – men disse segmentene utgjør ikke hele markedet.10 Samtidig finner vi at obligasjoner for det meste påvirkes av inflasjon og inflasjonsforventninger. Vår analyse indikerer at obligasjoner, som aksjer, beveger seg i henhold til tilbud og etterspørsel, og etterspørselen kommer i stor grad fra inflasjonsbanen – renten investorer krever for å låne til utstedere er knyttet til hvor stor kjøpekraft de forventer å tape i løpet av obligasjonens levetid.
For investorer mener vi at pratet om renter som en pådriver for aksjemarkedet overdriver deres innflytelse. Basert på markedsgjennomgangene til Fisher Investments Norden, er realiteten at aksjer ikke er avhengig av rentebevegelser.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
1 “Discounted Cash Flow (DCF) Explained With Formula and Examples”, Jason Fernando, Investopedia, 6.11.2023
2 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Utsagnet er basert på de effektive rentene på 10-års amerikanske, britiske, nederlandske, franske, italienske og spanske statsobligasjoner.
3 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Utsagnet er basert på avkastningen til MSCI World Index med netto utbytte, 31.12.2021 – 31.12.2023. Angitt i kroner.
4 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Avkastning på 10-års tyske statsobligasjoner, 31.12.2021 – 31.12.2023.
5 Se note ii.
6 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. MSCI EMU Index, avkastning med netto utbytte, 31.12.2021 – 31.12.2023. Angitt i euro. Valutasvingninger mellom euroen og den norske kronen kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
7 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Renten på 10-års britiske statsobligasjoner og avkastning med brutto utbytte for MSCI UK Investable Market Index, 31.12.2021 – 31.12.2023. Angitt i pund. Valutasvingninger mellom pund og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
8 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner og totalavkastning for S&P 500 Index, 31.12.2021 – 31.12.2023. Angitt i dollar. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
9 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Totalavkastning på Nasdaq 100 Index, 31.12.2021 – 31.12.2023. Angitt i dollar. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
10 Kilde: FactSet, per 11.1.2024. Utsagnet er basert på sektorvektinger i MSCI World Index.
