Esben Holmboe Bangs nyeste tilskudd
The Vandelay er alt annet enn Maaemo og Lunsjguiden har fått en ny favoritt.
En gigantisk, rosa dobbeltdør i Bjørvika skjuler Oslos nyeste myggteip i matveien. Det oser av lokkemidler som Esben Holmboe Bang, PH-lamper, terrazzogulv og glassvinduer fra gulv til tak i det de selv kaller en nabolagsrestaurant.
Long og Short har også latt seg lokke, og entrer lokalet på åpningsdagen. En jovial servitør viser plass til lunsjduoen som slår seg ned i de trendy rottingmøblene.
En ny, blid servitør ankommer bordet og overleverer den rykende ferske menyen. The Vandelay er søsterrestauranten til Maaemo, og ligger vegg i vegg med slektningen. Navnets opphav må nok være relatert til en akk så forglemt sitcom fra slutten av 80-tallet.
The Vandelay
Nykommeren i Bjørvika er i slekt med Maaemo, og det kjennes på smaken. Gode råvarer, perfekt tilberedning og kurante priser. The Vandelay gir oss alt vi trenger.
Hvor: Operagate 30, 0194 Oslo.
Pris lunsjretter: 135 til 225 kroner.
Tid før maten kom: 11 minutter.
Besøkt: 3. september.
Terningkast: 6
– Jeg tror alle kommer til å dra masse Seinfeld-vitser, så vi avstår fra det, sier Short.
– Men navnet er unektelig ganske artig. Og ikke minst logoen, svarer Long tilfreds.
– Masse digge greier
Til venstre: Exit-skuespiller. Til høyre: Ung kvinne i magetopp. Alle med en viss grad av hipphet som passer en kolossal søyle midt i rommet, malt i rosa.
– Dette stedet er perfekt for å se og bli sett, skyter Short inn.
The Vandelay serverer både frokost, lunsj og middag. Long og Short kaster seg over lunsjmenyen, og leser blant annet biff, dagens suppe og fritert blomkål. I tillegg står det oppført gode tomater (hvis de har det). I dag har de det ikke. Lunsjkameratene lar seg sjarmere av biff tartar, cheeseburger og surdeigsbrød med smør.
– Hva er det i tartaren? spør Long servitøren.
– Det er sennepsfrø, og masse digge greier, svarer hun.
De to går for den mest folkelige formen for bottle service, og to vinglass og en flaske med bringebærlimonade blir servert ved cafébordet i hvit marmor.
Sjefen selv fyker frem og tilbake i lokalet og slenger en tallerken med surdeigsbrød og smør på bordet, før han hilser lystig på noen bekjente på nabobordet. Sort-hvitt bilder av kjendiser som Kate Moss og Mick Jagger stirrer på lunsjkameratene. I vinduskarmene står det fargerike lamper fra Verner Panton.
– Strøkent brød. Og det er jo nesten mer smør enn det er bra, sier Short.
– Det er jo bra. Jeg får alltid lyst til å spise mer smør enn brød, svarer Long.
Cheeseburger fra himmelen
Overraskende raskt er maten på plass.
– Jeg må bare gi kudos for en fet logo, bryter Short ut i det han nipper til den behagelige limonaden.
En cheeseburger pakket inn i brunt matpapir og delt i to ligger foran han på bordet. Pommes frites med chipotle-majones blir servert ved siden av. Long på sin side blir servert en tallerken med kvernet kjøtt og urter på toppen.
– Grådig digg. Bedre enn min vanlige favorittburger i Oslo. Den smaker nesten røkt, med smud kjøtt og tradisjonelle ingredienser på en leken måte. Men jeg foretrekker en tynnere fries, selv om dippen var usedvanlig god, sier Short.
– Kjøttet er en smaksbombe. Det smelter på tungen, er litt spicy, litt salt og passe mengde krønsj. Jeg har ikke en eneste ting å utsette på dette, sier Long fornøyd.
Som hos bestemor, bare bedre
Dessertutvalget på lunsjmenyen er kortfattet og inkluderer kun noen få bakevarer fra et bakeri, og en finurlig iskrem laget på vanilje og portvin. Long og Short tar en av hver, og legger til en kaffekopp.
Short smatter, og skjeen glir silkemykt gjennom iskremen.
– Dette minner meg om slik jeg selv behandlet iskrem jeg fikk hos bestemor da jeg var liten. Konsistensen er som om man har rørt i den lenge. Den er myk og nesten rennende. Den smaker definitivt ordentlig vaniljeis, med et lite spill av portvin.
– Kanelbollen min er absolutt god, men 60 kroner for en bolle er kanskje litt i meste laget, svarer Long.
– Ikke minst når resten av prisene er helt kurante, føyer Short til.
Maaemo kledd i t-skjorte
Støtt og stadig ankommer det gjester med store, sorte kameraer inn den rosa døren. Ikke for å teste menyen, men som kun skal fotografere nyheten. Lokalet er ikke fullstappet.
– Men det blir det sikkert til middag. Det jo så lange ventelister på Maaemo at mange sikkert vil ha a taste of the good life, sier Short.
– Og det får man jo her. Den tidligere stjernerestauranten har gitt meg et av mine livs beste måltider, men dette er ganske så bra dette og. I sin sjanger. De er jo to vidt forskjellige konsepter, men som et brasserie kan det vel ikke bli stort bedre enn dette, sier Long.