Skaal matbar på Grünerløkka skuffer

Det er usedvanlig varmt for september å være, men det ser ikke ut til å lokke kelneren ut til kundene sine. Short stikker hodet inn i lokalet og prøver å få kontakt. 

– Unnskyld, er det bare å sette seg? spør Short. 

– Ja, bare sleng dere ned, svarer han henslengt. 

De to tar plass på et av utebordene. 

Bittesmå luer  

Lunsjkameratene sitter omringet av unge kvinner og menn i bittesmå luer i klassisk hipster-stil, snekkerbukser og halvtomme ølglass klokken tolv. Men Lunsjduoen lar seg ikke lure av den trendy fasaden. 

Servitøren ankommer bordet og spør om de vet hva de vil spise, uten at de har fått noen meny. Den sto bare skrevet i kritt ved inngangsdøren og består av tre lunsjretter. Lett fortumlet klarer Long og Short likevel å uttrykke at de vil ha en toast med cheddar og en spicy thaisalat. Men før de rekker å tenke på hva de vil ha av drikke, har servitøren allerede forduftet. 

– Han var jo ikke akkurat spesielt hyggelig han der, sier Long. 

Lunsjduoen venter i spenning på når han skal komme ut av hulen sin igjen, slik at de kan bestille noe å drikke. 

– Hva har du av drikke som er alkoholfritt? spør Short når sjansen byr seg. 

Men gleden er ikke stor når servitøren forteller at de kun har brus – og en ingefærøl. 

Toasten duger 

15 minutter senere havner det to tallerkener på bordet mellom dem. Toast med smeltet cheddar, jalapeños og limemajones. Og en bolle med thaisalat, crispy blekksprut, gulrot, peanøtter, hvitkål og tomat. 

– Toasten din ser dritdigg ut jo, sier Short. 

Long hiver innpå. 

– Denne er ganske så god, men litt kjedelig. Deilig, smeltet ost og litt spicy smak fra jalapeñosen. Dette kunne funket bra som en av flere retter å dele. 

– Blekkspruten er også god, men det skulle vært litt mer av den og mindre av det andre. Resten av salaten er spicy, men litt daff og vassen i konsistensen. Det var litt skuffende egentlig, sier Short og ser ned på tallerkenen foran seg. 

Langtekkelig pause  

Long og Short spiser opp, men må vente litt for lenge på at bordet skal bli ryddet. 

– Kanskje han er inne og jobber på en mixtape eller noe? sier Short. 

– Måltidet blir i hvert fall ikke noe bedre av at servicen er totalt fraværende, legger Long til. 

Etter mye om og men får de huket han inn til bordet sitt og spør om å få se dessertmenyen. Den eksisterer dessverre ikke i disse lunsjtider. 

– Det er litt skuffende at de ikke har noe dessert, selv om det er en lunsjmeny. Spesielt når porsjonene er relativt små, innrømmer Short.

– Hva med kaffe? Kan du lage en cortado? fortsetter han. 

Long nikker anerkjennende fra andre siden av bordet.

– Nei, kaffen overlater jeg til de ved siden av, svarer servitøren og peker mot Kaffebrenneriet i nabolokalet. 

– Men vi har svart kaffe, med melk. 

De to tar til takke med det.

Håper middagen er bedre

– Jeg synes egentlig min toast var vel så god, men det er dumt at servicen ødelegger, sier Long.

– Og min lunsjrett var ikke bra nok til at jeg vil komme hit på lunsj igjen. Jeg er derimot nysgjerrig på kveldsmenyen deres, og håper egentlig at den er bedre enn dette her, istemmer Short.

– Alle bildene på nettet ser jo for eksempel mye bedre ut enn det vi har fått servert i dag.