EU-landene klarte mandag denne uken endelig å bli enige om et importforbud mot russisk olje, hvorpå EUs utenrikspolitiske leder Josep Borrell gikk ut og hyllet «en historisk beslutning om å lamme (president Vladimir) Putins krigsmaskin.»
Ja, verdens største selskaper har stått i kø for å komme seg ut av Russland, og vil sende landets økonomi inn i en dyp resesjon. Men samtidig viser Bloomberg Economics-estimater – basert på prognoser fra det russiske økonomidepartementet, at Russlands olje- og gassinntekter vil lande på rundt 285 milliarder dollar i år. Inntektene stiger dermed over 20 prosent fra i fjor.
Veier opp for valutareserver
Dette henger selvsagt sammen med et kraftig oppsving i verdens råvarepriser siden president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina. Med råvarer som hvete, nikkel, aluminium og palladium på toppen snakker vi ifølge nyhetsbyrået om inntekter som mer enn veier opp for 300 milliarder dollar i frosne valutareserver.
Snart 100 dager inn i krigen er Putins krigsmaskin derfor i høyeste grad operasjonell.
Tiden det tok for EU og enes om en oljeembargo har gitt Russland tid til å finne nye kjøpere (til rabatterte priser), med særlig Kina og India som de ivrigste. Samtidig ser en embargo på gass ut til å sitte veldig langt inne – og sanksjoner på russisk landbruk blir ikke engang diskutert, siden verden trenger kornet.
– Kan ennå finansiere krigen
Russlands overskudd på handelsbalansen gjennom årets fire første måneder kom inn på nesten 96 milliarder dollar, sitt høyeste siden minst 1994. Men den gunstige eksporten er bare den ene siden av regnestykket, ettersom Vestens sanksjoner har redusert importen kraftig.
Som et resultat har rubelen gått fra kollapsen straks etter invasjonen til å bli verdens sterkeste valuta mot amerikanske dollar så langt i år.
– Om målet med sanksjonene var å stanse det russiske militæret, var det ikke realistisk. Landet kan fortsatt finansiere krigsinnsatsen, og fortsatt kompensere for noen av skadene sanksjonene påfører folket, sier Janis Kluge, seniorforsker for Øst-Europa og Eurasia hos German Institute for International and Security Affairs i Berlin, til Bloomberg.
– Mange spørsmål om 2-3 år
For EU å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk energi, er en prosess som åpenbart vil ta tid. Men det går i retning av flere og flere restriksjoner, og presset på Russlands økonomi vil sakte, men sikkert øke.
Energisektoren i landet vil fremover møte motvind fra restriksjoner på shipping og forsikring, i tillegg til svak, hjemlig etterspørsel. Det russiske økonomidepartementets basisscenario er ifølge nyhetsbyrået at oljeproduksjonen kan falle over 9 prosent i år, gassproduksjonen 5,6 prosent.
– I Kreml hersker det noe optimisme, og selv overraskelse, over at den russiske økonomien ikke kollapset etter alle sanksjonene. Men 2-3 år frem i tid er spørsmålene mange om hvordan Russlands energi- og industrisektorer vil overleve, sier Tatiana Stanovaya, gründeren av den politiske rådgiveren R.Politik.
