Resesjonsfrykten preger finansmarkedene, men slapp litt på Wall Street onsdag etter at Federal Reserve slapp referatet fra juni-møtet der styringsrenten ble løftet 75 basispunkter – den største renteøkningen siden 1994.
«Såfremt inflasjonen ikke slipper taket vil den amerikanske sentralbanken fortsette å heve renten, men en mulig resesjon kan komme dem i forkjøpet. Med andre ord er det ikke lenger sikkert at Feds rentebane vil bli like bratt som tidligere antatt, noe som isolert sett er positivt for aksjemarkedet», skriver Nordnet-analytiker Roger Berntsen i sin morgenrapport torsdag.
Og futureshandelen på Wall Street peker mot svak oppgang fra start også i dagens handel.
– Ligner en typisk resesjon
Sjeføkonom Jan Hatzius i Goldman Sachs skriver ifølge Forexlive likevel i en oppdatering at USA er en av tre økonomier som risikerer å gå inn i en alvorligere resesjon. De andre to er Canada og Storbritannia.
«På tvers av disse økonomiene ser vi nå en vekst i arbeidskraftskostnadene, kjerneinflasjon og forventet økning i styringsrenter på nivåer som ligner oppkjøringen til en typisk resesjon for utviklede økonomier», skriver han.
«Høyere målinger for økonomisk overoppheting i USA, Storbritannia og Canada enn i Japan og eurosonen antyder at den neste resesjonen kan bli noe mindre svak i disse engelsktalende G10-økonomiene», legger sjeføkonomen til.
Hatzius mener fortsatt det er 30 prosent sannsynlig at amerikansk økonomi går inn i en resesjon i løpet av de neste 12 månedene. Resesjonsrisikoen vurderes som enda litt høyere i eurosonen og Storbritannia, med henholdsvis 40 og 45 prosent sannsynlighet.
– Vi nærmer oss veldig
For et par uker siden tidfestet professor Nouriel Roubini resesjonen i USA til innen utgangen av året.
– Nøkkeltall for forbrukertillit, detaljhandel, industriaktivitet og boligmarkedet bremser kraftig ned, samtidig som inflasjon er høy. Vi nærmer oss veldig, sier direktøren og styrelederen i Roubini Macro Associates til Bloombergs TV-kanal.
Roubini fikk kallenavnet «Dr. Doom» etter at han i 2006 påsto at «boligprisene ville ødelegge økonomien». To år senere utløste misligholdt amerikansk boliggjeld den globale finanskrisen.
