<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Et teknologisk elsk-hat-forhold

Teknologiaksjene er en hodepine. De står fortsatt høyt i kurs, men er både historiens mest«overbefolkede» investering og den nest største risikoen etter en ny smittebølge, skriver Christian Lie.

Publisert 20. sep. 2020
Oppdatert 31. okt. 2023
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1392 ord
lead
GEOPOLITIKK OG PRESIDENTVALG: Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management tror geopolitikk, presidentvalget i USA, muligheter for stigende markedsrenter og sektorrotasjon kan utløse mer urolige farvann. Foto: Danske Bank
GEOPOLITIKK OG PRESIDENTVALG: Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management tror geopolitikk, presidentvalget i USA, muligheter for stigende markedsrenter og sektorrotasjon kan utløse mer urolige farvann. Foto: Danske Bank

Til tross for nylig turbulens, står teknologiaksjene fortsatt høyt i kurs hos mange investorer. Bokstavelig talt. I USA utgjør IT- og telekommunikasjonssektoren, sammen med online-giganten Amazon, 45 prosent av markedsverdien av S&P 500-indeksen.

For profesjonelle kapitalforvaltere blir dette en hodepine, og i en fersk spørreundersøkelse blant slike aktører globalt utgjør disse selskapene ikke bare det de mener er historiens mest «overbefolkede» investering, men også den nest største risikoen for finansmarkedene etter en ny covid-19-bølge.

Samtidig er dette selskaper med solid inntjening, sterke balanser og gode fremtidsutsikter, og prisingen er fortsatt langt under nivåene fra IT-boblen.

Selv om kapitalforvalterne er blitt mer optimistiske i sine økonomiske forventninger, vitner en fortsatt høy kontantandel og lavere aksjeaksjeandel enn normalt, om vedvarende varsomhet. At miljøer som tilsammen forvalter 600 milliarder dollar beholder en viss skepsis, øker muligheten for at aksjemarkedene kan trekke videre opp dersom viruset og økonomien går i riktig retning.

Jeg oppsummerer i dag stemningen blant de store kapitalforvalterne pr. september, og avslutter med kort argumentasjon for vår moderate optimisme knyttet til utsiktene for aksjer.

Ukesoppsummering:

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs +1 | Europa +0,7 | USA +0,5 | Emerging Markets +2.
  • Den amerikanske sentralbanken skuffet investorene ved ikke å signalisere ytterligere tiltak utover å holde styringsrenten uendret i lang tid fremover. Dette gir større rom for at markedsrentene kan stige, noe som vil kunne ramme særlig teknologiaksjene.
  • Til tross for kursfall i teknologisektoren i USA, er den likevektede S&P 500 uendret siste tretti dager, noe som indikerer at «gjennomsnittsaksjen» i indeksen ikke har falt i perioden.
  • Høy prising av aksjer og kredittobligasjoner er etter vårt syn bærekraftig så lenge rentenivået holdes lavt og inflasjonen ikke stiger uventet mye. Rentefølsomheten er dog svært høy.
  • Oljeprisen går mot sin beste uke siden juni etter at Saudi-Arabia la press på OPEC-landene om å holde seg til avtalte kvoter, samt større fall i amerikanske lagre og svakere dollar. Men, både Det internasjonale energibyrået og British Petroleum advarte mot lavere etterspørsel.
  • En studie fra BIS tilsier at stimulerende pengepolitikk forklarer halvparten av kursoppgangen for amerikanske aksjer siden mars, og rundt en femtedel for europeiske aksjer.
  • Kapitalflyten mellom USA og Kina falt i første halvår til laveste nivå siden 2011 i kjølvannet av pandemien og en stadig forverret bilateral relasjon mellom de økonomiske stormaktene.
  • Virusspredningen fortsetter i Europa, og daglig vekst i nye tilfeller er snart høyere enn i USA. Det er likevel relativt få nye dødsfall, og myndighetene innfører mindre strenge tiltak, noe som bidrar til at økonomien og finansmarkedene ikke reagerer så negativt som i vår.
  • Statistikk for fondstegning globalt viser at investorene i større grad er i ferd med å hoppe på aksjetoget. Netto tegning i aksjefond sist uke var høyeste siden mars 2018, mens ukentlig innløsning fra pengemarkedsfond var niende største noensinne.
  • Bank of Americas «Bull & Bear»-indikator for aksjer er fortsatt på nøytrale 3,9 poeng (indeksen går fra 0 til 10), der fortsatt relativt begrenset aksjeposisjonering demper nivået.

Lysere utsikter for økonomien og aksjer?

Sammenlignet med i august er det nå flere respondenter i undersøkelsen blant globale kapitalforvaltere som tror økonomien er i tidligfase av et oppsving, fremfor i resesjon – og dette for første gang siden februar.

Dette skiftet i forventninger markerte starten på innhentingen også etter finanskrisen (2009) og den europeiske gjeldskrisen (2012).

En nettoandel på 61 prosent forventer en U- eller V-formet økonomisk utvikling, mens andelen som forventer en W, altså en ny resesjon, har falt fra 37 til 29 prosent. I en vurdering av utsiktene for global økonomi ble forventningene løftet til høyeste nivå siden 2003, og en rekordhøy andel tror økonomien vil bli «vesentlig sterkere» over de neste tolv månedene.

Andelen som mener dette har vært starten på et nytt bull-marked i aksjer steg fra netto 46 til 58 prosent, mens andelen som mener dette er et såkalt «bear market»-rally falt til 29 prosent. En nettoandel på 47 prosent tror de børsnoterte selskapenes inntjeningsvekst vil overstige ti prosent de neste tolv månedene – dette er høyeste andel siden februar 2011.

Rotasjon mot sykliske sektorer

Som nevnt tidligere har investorene så langt hatt en preferanse for teknologi, farmasi- og enkelte råvaresektorer, mens sektorer som er mer avhengig av et robust økonomisk oppsving, såkalte sykliske og/eller verdiaksjer, periodevis er blitt uglesett.

Vår formening er at aksjemarkedet ville blitt bedre balansert og fått flere ben å stå på dersom også disse aksjene fikk medvind. Forvalterne er nå i ferd med å rotere sine porteføljer mot enkelte typer verdiaksjer på bekostning av vekst- og teknologiaksjer, samt små- og mellomstore aksjer på bekostning av de store. Det har vært en klar dreining mot spesielt industrisektoren, trolig påvirket av sterke tall for industriaktiviteten globalt. Når det er sagt har forvalterne i gjennomsnitt fortsatt sine største undervekter relativt til historien i økonomisk følsomme energi- og finansaksjer, samt i britiske aksjer generelt.

Forvalterne har en netto overvekt på 18 prosent i aksjer, men dette er fortsatt godt under normalnivåer. Varsomheten bekreftes av at kontantandelen i porteføljene steg fra august til september og nå utgjør 4,8 prosent av den gjennomsnittlige aktivaallokeringen.

Relativt til historiske nivåer holder disse investorene fortsatt de største posisjonene i amerikanske aksjer, i sektoren diskresjonære forbruksvarer og i farmasiaksjer. Ifølge forvalterne har verdsettelsen av teknologiaksjer relativt til bankaksjer aldri vært høyere enn nå, og flere peker på at lavt prisede banker representerer den beste «kontrære» investeringsmuligheten.

En liten positiv nettoandel på 9 prosent sier de i øyeblikket ikke tar en høyere risiko i sin forvaltning enn normalt, ned fra 14 prosent i august – ergo en marginal endring i retning av høyere samlet risikotagning.

På spørsmål om hva som må til for at markedsrentene skal stige, svarer et flertall på 41 prosent en vaksine mot covid-19, mens 37 prosent sier stigende inflasjon. På inflasjonsspørsmålet sier en nettoandel på 66 prosent av de tror inflasjonen vil stige de neste tolv månedene, men kun 7 prosent forventer «vesentlig høyere» prisvekst. Kun netto 11 prosent tror høye gjeldsnivåer vil løfte rentene.

Selv om det har vært mye snakk om at alle stimulansene vil utløse høy inflasjon i kjølvannet av pandemien, tilsier amerikanske inflasjonsforventninger fortsatt kun 1,7 prosents gjennomsnittlig prisvekst pr. år de neste ti årene.

Risiko og mest populære investeringer

Frykten for at det vi nå opplever er oppblåsingen av en teknologiboble er risikofaktoren som økte mest blant forvalterne fra august til september, der 22 prosent oppga dette som største potensielle fare for finansmarkedene.

Mens 36 prosent mente en ny virusbølge var største risikofaktor i august, falt denne andelen til 30 prosent denne måneden. På tredjeplass finner vi det amerikanske presidentvalget med 18 prosent av stemmene, samt konflikten mellom USA og Kina på fjerde med 12 prosent.

Områdene i finansmarkedet kapitalforvalterne er mest «overbefolket» og kanskje litt vel populære, er amerikanske teknologiaksjer – faktisk med den høyeste nettoandelen i spørreundersøkelsens historie. På de neste plassene finner vi henholdsvis gull, posisjonering mot svakere dollar og investeringer i selskapsobligasjoner med høy kredittrating. Historisk har førsteplassen på denne listen sett kursnivået svekkes over den påfølgende måneden i 14 av 22 tilfeller de siste ti årene.

US er hot, UK not

Innenfor regional aksjeallokering er amerikanske aksjer fortsatt populære, med en gjennomsnittlig netto overvekt på 18 prosent – marginalt ned fra august, men likevel 1,1 standardavvik over historiske normalnivåer. Forvalterne har overvektet USA siden februar 2019.

Den største nedjusteringen i september var i europeiske aksjer, som falt til en netto overvekt på 22 prosent og dermed fortsatt er de mest populære. Nåværende allokering er 0,3 standardavvik over normalnivå.

Også allokeringen til aksjer i emerging markets ble redusert fra august til september, og er nå netto 16 prosent overvekt – om lag på historiske gjennomsnittsnivåer. Investorene økte investeringene i japanske aksjer, men er fortsatt 4 prosent undervekt og lavere enn normalt.

Britiske aksjer har vært den desidert minst populære regionen i lang tid, og selv med en marginal økning i september er forvalterne fortsatt netto 35 prosent undervekt og 1,6 standardavvik under normalnivået.

Moderat optimisme også i Danske Bank

Vi beholder en dempet optimisme med hensyn til avkastningsforventninger for aksjer de neste tolv månedene. Fundamentet er moderat positiv økonomisk vekst til tross for vedvarende virustrusler, høy sannsynlighet for positiv inntjeningsvekst globalt for første gang siden 2018 og ikke minst fortsatt ekstremt stimulerende penge- og finanspolitikk.

På kort sikt tror vi derimot den største vekstrekylen nå er bak oss, og at risikofaktorer som geopolitikk, amerikansk presidentvalg, muligheter for stigende markedsrenter og sektorrotasjon kan utløse mer urolige farvann.