Av: Sjefstrateg Christian Lie, Formuesforvaltning
Visste du at det hver uke oppdages rundt 10.000 nye varianter av coronaviruset? Ettersom det store antallet gjør det umulig å avdekke helserisikoen ved hver enkelt manuelt, benyttes kunstig intelligens, som i løpet av minutter identifiserer de mest bekymringsverdige. Den teknologiske fremtiden rykker stadig nærmere innenfor blant annet helse, forbruk, det grønne skiftet og utnyttelse av datainformasjon. Flere av fremtidens vinnerselskaper finnes blant dagens mindre utviklingsmiljøer.
Hva har dette med investeringer å gjøre?
Som tidligere omtalt kan et lite antall selskaper stå for tilnærmet all avkastning i aksjemarkedet over lange tidsperioder. Det kan bli store forskjeller mellom vinnerne og taperne i årene som kommer, og man bør sørge for å investere i løsninger som har størst mulighet til å fange opp flere av vinnerne enn taperne – enten disse er børsnotert eller i privat eie.
Under følger noen spennende områder å følge med på.
1) Bioniske mennesker, udødelighet og syntetisk biologi
Allerede i 2013 presenterte forskere det første bioniske mennesket, med kunstige lemmer og et fungerende hjerte. I 2021 fikk en 78 år gammel israelsk blind mann implantert en kunstig hornhinne. Forskning på området har som målsetning å øke menneskelig produktivitet, menneskekroppens kapasitet og/eller gjenvinne funksjonalitet etter handikap, skade eller sykdom. I dette ligger også muligheten til at vi kan leve lenger, bli raskere og sterkere og med mindre sykdom. Så langt omfatter teknologien i hovedsak ting man har på seg, som briller, hansker eller eksternt skjelett, men vil etterhvert inkludere implantater eller kloning og 3D-printing av kroppsdeler eller organer.
En fremtidsforsker hos Google (Alphabet) spår at menneskelig udødelighet kan bli en realitet allerede i år 2029. Ved å se på dødelighet som en sykdom som kan behandles, fremfor noe uunngåelig, beveger forskningen seg nærmere livsforlengende behandlingsmetoder. Dette kan bestå av modifisering av genmateriale eller endring i kroppens celledeling. Forskerne forsøker å utnytte at dødsrisikoen synes å øke eksponentielt frem til 80 års alder, hvorpå den avtar og stabiliserer seg fra fylte 105 år. Det er identifisert ni drivere for aldringsprosessen, og det forskes på tiltak som kan stanse eller bremse disse. En hypotetisk målsetning er å nå et nivå der et års forskning forlenger levetiden med minst et år – såkalt «Longevity Escape Velocity». En amerikansk forsker mener det er 80 prosent sannsynlighet for at en nålevende person vil kunne oppnå udødelighet.
Syntetisk biologi handler om å endre og re-designe biologiske komponenter og systemer med hensikt å lage nye biomolekyler og genetiske organismer som kan bli nyttige for mennesker. Nytteverdien er allerede synlig i forskning knyttet til medisin- og vaksineutvikling, i utviklingen av biodrivstoff, bruken av levende organismer for å reversere forurensning, jordbruks- og matvareutvikling og i livsforlengende eller ressursbesparende tiltak for astronauter.
2) Trådløs lading, hologrammer og metaverset
Tingenes internett (IoT) vokser raskt, og anslag viser at det i 2025 kan være ti ganger flere batteridrevne enheter tilknyttet internett enn det er mennesker på kloden. Trådløs lading er under utvikling, og både styrken og avstanden mellom lader og enhet er økende. Ikke bare handler dette om forbrukerelektronikk, men eksempelvis også overføring av elektrisitet via elektromagnetiske stråler til fjerntliggende øyer eller landområder.
Infrastruktur knyttet til ladestasjoner oppfattes av mange som den største utfordringen for adopsjonen av elektriske kjøretøy. Muligheter for trådløs lading knyttet til parkeringsplassen hjemme, på offentlige parkeringsplasser og på veiene er under utvikling. Nytteverdien vil være spesielt høy for kollektivtrafikk og i USA er det allerede installert trådløs lading i bakken på enkelte busstasjoner.
Hologrammer er en fotografisk teknikk som fanger opp lyset fra et objekt og presenterer dette i et tredimensjonalt bilde. Som en kuriositet kan nevnes at ABBA nylig lanserte sitt første album på 40 år med en rekke konserter der de selv opptrådte som hologrammer. I praksis vil teknologien kunne bidra til å samle mennesker på ett sted, uten at de må forlate sin fysiske lokasjon, noe som dermed fjerner skillet mellom virkelighet og digitale kommunikasjonsmetoder. Dette vil gi mulighet til å lese av ansiktsuttrykk, kroppsspråk og ikke-verbale signaler, noe som i dag er utfordrende med digitale møter. Nytteverdien er stigende på andre områder, som innen medisin, der leger kan se organer i 3D uten først å gjøre inngrep. Microsoft jobber med hologrambasert programvare som eksempelvis kan brukes av arkitekter, ingeniører, designere eller til gaming.
Metaverset er virtuelle digitale virkeligheter som kan deles av flere deltakere fra egne lokasjoner. Flere slike universer kan kommunisere og samhandle med hverandre og den fysiske verden. Tenk Minecraft eller Fortnite på steroider. Metaverset vil kunne utvikle sin egen mikro- og makroøkonomi, med arbeidsplasser, finansmarkeder, utdanning, helse og velvære og underholdning som konserter og filmer. Nøkkelordet for fremtidens metavers er tilstedeværelse, ikke ved å etterligne virkeligheten, men ved å være en alternativ virkelighet. For å oppnå dette vil metaverset kunne sanses via syn, hørsel, smak, lukt, balanse og sensorisk følelse. Noen tror vi innen 2030 vil tilbringe mer tid i metaverset enn i den virkelige verden.
3) Batteri-innovasjon, havteknologi og grønne metaller
Med stadig flere elektrisitetsdrevne enheter og kjøretøy, samt overgangen til fornybare energikilder, er batteriteknologien i en rivende utvikling. Selv om kun fire prosent av den globale bilparken var helelektrisk i 2020, sto elektriske biler for rundt halvparten av forbruket av tradisjonelle litium-ion batterier. Gjennomsnittlig pris for slike batterier falt 89 prosent fra 2010 til 2020. Mens dagens fremstillingsmetoder balanserer behovet mellom lagringskapasitet og levetid med ladehastighet, vil elektrifisering av transportsektoren og energilagring fra fornybare kilder forutsette teknologiske gjennombrudd. Det vil støttes av stigende investeringsvilje og politisk prioritering av klimatiltak. I tillegg til utvikling av dagens batteri- og lagringsteknologi, ser flere forskningsmiljøer på muligheten for å utvikle materialer som kan fungere både som byggemateriale og batteri. Eksempler er bilkarosseri eller plastkompositter til forbrukerelektronikk som dermed unngår separate batterimoduler.
Skiftet bort fra en karbon-intensiv økonomi vil forutsette økt metallintensivitet. Elektriske biler, energilagring og annen grønn teknologi har et eget bærekraftsproblem som følge av at metallutvinning har store miljømessige og sosiale ringvirkninger. Både forskere, oppstartsselskaper og myndigheter er i gang med å se på andre muligheter, som ekstraksjon av mineraler fra havbunnen, utvikling av planter med høy metallkonsentrasjon, utvinning fra avfallsvann og fra asteroider. I tillegg er det et potensial i gjenvinning av avfall fra batterier og elektriske komponenter.
4) 6G, tankestyring og kunstig emosjonell intelligens
Ifølge IBM produserte hver person på kloden i gjennomsnitt 1,7 MB data pr. sekund i 2020, og 90 prosent av all eksisterende data stammer fra de siste to årene. De daglige datamengdene som skapes, vil fortsette å dobles hvert andre eller tredje år. Dermed kan det allerede om 6-7 år bli så stort press på kapasiteten i 5G-nettverket at det må erstattes av 6G som forventes kommersielt tilgjengelig innen 2030. 6G antas å få hastigheter for dataoverføring på 10-50 ganger 5G, men vil viktigst kunne håndtere stadig mer komplekse og store datamengder, eksempelvis relatert til utrullingen av selvkjørende biler. Det antas at to selvkjørende biler vil produsere like mye data som 9.000 individuelle internettbrukere, blant annet fordi alle slike biler også må kommunisere med hverandre.
1.000 selvkjørende biler vil skape like mye data som resten av verden tilsammen per dag.
I forbindelse med utviklingen av kunstig intelligens uttalte Stephen Hawking i 2014 at mennesker er tynget av langsom biologisk evolusjon og risikerer å bli utkonkurrert. Enkelte forskere spår at innovasjonstakten i år 2045 akselererer så mye at menneskelig intelligens ikke lenger vil holde tritt. En løsning kan bli å utvide vår mentale kapasitet med kunstig intelligens, enten via implantater eller via teknologi som kan lese av hjerneaktiviteten.
Kommentaren fortsetter under grafen.
Av selskaper som jobber med slik teknologi er Elon Musks Neuralink, Alphabet og Meta (tidligere Facebook). Selskapet Braingate har lykkes med å skrive setninger på en datamaskin ved å lese av tankene til pasienter med ryggmargskader eller ALS. Selskapet Synchron har via hjerneimplantater hos pasienter med fullstendig lammelse lykkes i å utføre tankestyrte aktiviteter som å sende meldinger og handle på nett.
Kunstig emosjonell intelligens har som hensikt å fange opp, analysere, respondere på og simulere menneskelige følelser. Dette kan baseres på innhenting av data fra kameraer, mikrofoner eller andre typer sensorer som brukes til å avdekke en emosjonell tilstand. Teknologien vil etterhvert kunne predikere hvilke handlinger en emosjonell tilstand vil kunne føre til, analysere hvilke følelser en tredjeparts uttalelser eller handlinger kan utløse, eller brukes til å effektivisere kommunikasjonen med en person basert på en følelsesmessig tilstand, eksempelvis til nytte i kundeservice-samtaler.
Vi undervurderer ofte innovasjonshastigheten
Eksemplene nevnt over skummer overflaten av noe av hva de teknologiske fremskrittene kan by på de kommende årene. Vi vil alle, uansett om vi er investorer eller ikke, påvirkes av utviklingen på en eller annen måte. Håper dette ga en liten smakebit på noe av det vi kan ha i vente. Kanskje både på godt og vondt!
