<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Nå står det massivt mye på spill

Hvordan reagerer Tyrkia på at Finlands og Sveriges NATO-søknader? Én analytiker mener en stor krise truer, mens Eurasia Group er mer avslappet.  

Publisert 18. mai 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 432 ord
GODE BUSSER: Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: NTB

Finland og Sverige overleverte onsdag morgen sine NATO-søknader , og spenningen knytter seg nå til neste utspill fra Tyrkia. Signalene derfra har vært sprikende, men president Recep Tayyip Erdogan uttalte i helgen at det vil være feil å innlemme landene i forsvarsalliansen.

Erdogan henger seg blant annet opp i at Finland og Sverige har gitt opphold til medlemmer av den kurdiske militante separatistorganisasjonen PKK, som har utført en rekke angrep i Tyrkia og karakteriseres av landet som en terroristorganisasjon.

– Stor krise truer

Finland har en over 1.300 kilometer lang grense mot Russland, og tidligere president Dmitrij Medvedev – som nå leder det russiske sikkerhetsrådet, har kalt et finsk NATO-medlemskap en trussel.

«Det står nå massivt mye på spill. Det kjennes ut som at en stor krise truer relasjonen mellom Tyrkia og Vesten», skrev emerging markets-strateg Timothy Ash i Bluebay Asset Management ifølge CNBC i et notat tirsdag.

«Andre NATO-medlemmer vil være rasende på Tyrkia gitt den klare, nåværende faren mot Europa (Russlands president Vladimir, red. anm.) Putin har presentert i Ukraina. Tyrkia vil bli sett på som en upålitelig partner. Dette vil skape enda mer vondt blod mellom de to partene, og eventuelle rester av en tyrkisk EU-søknad er nå forduftet», het det videre.

USA-spenning

Det er verdt å merke seg at 50 av USAs taktiske kjernefysiske våpen er stasjonert på den høyst strategiske Incirlik-basen, og høytstående amerikanske tjenestemenn har antydet at disse bør tas ut grunnet den økende spenningen mellom Washington og Ankara de senere årene. 

Den økte spenningen henger delvis sammen med Erdogans kontroversielle beslutning om å kjøpe Russlands luftforsvarssystem S-400 – en beslutning som fikk Tyrkia kastet ut av NATOs F-35-program.

Tyrkia har støttet Ukraina med våpen, deriblant sine dødelige Bayraktar-droner, og har prøvd å megle mellom Moskva og Kyiv. Så langt har landet likevel ikke blitt med på sine NATO-alliertes sanksjoner mot Russland.

Bare retorikk?

Noen analytikere er derimot skeptiske til Erdogans tøffe retorikk, og mener han kun er ute etter å bøte på sin avtakende popularitet blant tyrkiske velgere.

«Ankara vil ikke blokkere Finlands og Sveriges NATO-medlemskap», skrev analytikere i Eurasia Group ifølge CNBC i et notat sent mandag.

«Erdogan ser trolig etter motytelser for å gi grønt lys til NATO-utvidelsen, og hovedsakelig fra Sverige. Dette kan inkludere lettelser i Stockholms bilaterale våpenembargo mot Tyrkia og noe anerkjennelse av PKK som en terroristorganisasjon for å få innskrenket deres finansierings- og rekrutteringsaktiviteter, het det ifølge nettstedet videre.

Erdogans fremste utenrikspolitiske rådgiver Ibrahim Kalin uttalte i helgen til Reuters at Tyrkia ikke har stengt døren for Finland og Sverige, men bare tar opp saken som et nasjonalt sikkerhetsspørsmål for landet.