Her får du en av Tøyens beste lunsjer
Restauranten Postkontoret på Tøyen torg kryr av smaksrike pizzaer – og gjester med laptopen foran seg.
Sist Long og Short besøkte Tøyen torg for en matbit, endte det i en burgerfadese. Nå er derimot kursen satt mot et av de andre spisestedene, som befinner seg i det nedlagte postkontoret i Hagegata.
Vis a vis biblioteket ligger et av trekkplastrene til Tøyen. Interiøret på innsiden er hipt og retro på samme tid med kule vintage-sofaer og mange barstoler på rekke og rad. God atmosfære. God musikk. Og nokså godt besøkt denne onsdag formiddagen.
– Jeg tror det pleier å være ganske mange arrangementer som boklanseringer og små konserter her til vanlig, sier Short i det de ankommer dagens utvalgte lunsjservering.
Postkontoret på Tøyen byr på gode pizzaer og trivelig atmosfære, men servicen kunne vært bedre.
Sted: Hagegata 27, 0653 Oslo
Pris lunsjretter: 115-198 kroner.
Tid før maten kom: 13 min.
Besøkt: 28. oktober.
Terningkast: 4.
Stor pizzameny
Det er tydelig at halvparten av bordene er borte, for å overholde Raymonds ønsker. Her, som hos mange andre, utføres bestillingen ved hjelp av en QR-kode.
– Det er fryktelig upersonlig, men ikke noe å gjøre med dessverre, utbryter Short i det han slår seg ned på en av de gamle trestolene som ligner de han hadde på barneskolen back in the days.
På deres små smarttelefoner kan lunsjduoen lese at menyen primært består av diverse pizzaer, og én salat.
– Her kan vi faktisk spise en pizza vi ikke har prøvd før. Det er ikke ofte, sier Short og sikter til pizzavarianten med syltet rødkål.
Mange jobber fra restauranten
Long og Short har bestilt hver sin artige brus. Short med Tøyen-cola og Long nipper til en Jallasprite.
– Selv om dette stedet kanskje er mer kjent for å bli besøkt på kveldstid, har de jammen meg mye godt alkoholfritt også, sier Long.
Alle de beste vindusbordene på restauranten er tatt, og majoriteten av gjestene sitter og jobber på pc-ene sine. Mens noen andre tar onsdagens første øl allerede klokken tolv. Fellesnevneren for dem alle er at de er under 50 år.
Servicen trekker ned
Servitøren svipper innom med pizzaene, etter omtrent 13 raske minutter. Det dufter godt, men servicen fordufter raskt. Longs pizza består av tomatsaus, parmaskinke, burrata og soltørkede tomater. Short på sin side gikk for en ny vri, med søtpotet, fetaost og hvit pizzasaus.
– Når vi verken bestiller eller betaler som vanlig blir nesten servicen enda viktigere, spør du meg, sier Long oppgitt.
Short er enig, og hiver innpå med deig og ost. Bunnen er luftig og sprø.
– Jeg har aldri spist pizza med søtpotet på før, men dette er ikke siste gangen. Det funker veldig bra, spesielt med syrligheten fra fetaosten og balsamicoen på toppen. Dette kunne vært noe å adoptere til fredagspizzaen hjemme.
– Pizzaen min har en god balanse mellom den rene tomatsmaken og den ferske skinken. Og burrata blir nesten aldri feil. Jeg er alltid spent på om midten av pizzaen blir bløt, men det har de klart å unngå, legger Long til.
De to slurper i seg restene av Tøyen-brusen og lar QR-koden atter igjen danse foran kameraet på mobilen i det de bestiller hver sin varme drikke.
Nokså bra
Lunsjduoen er nokså fornøyde med maten og atmosfæren.
– Dette var absolutt noe jeg kan komme tilbake for å spise, men det er nok heller ikke Oslos beste, oppsummerer Long med.
– Servicen lar seg vanskelig å bedømme i en situasjon der man skal være minst mulig i nærheten av andre, men desto viktigere er det at servitøren prøver å knytte kontakt den korte tiden man kommuniserer, fortsetter Short, som gjerne ville hatt litt mer tilstedeværelse.
