<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Etterlyser statlig mineralfond

– Utfordringen er å få den første store investoren på plass. Da ville et statlig investeringsfond ha hjulpet veldig, sier Nussir-sjef Øystein Rushfeldt.

Publisert 28. juni 2020
Oppdatert 30. juni 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 582 ord
SATSER I FREMTIDSNÆRING: – Staten er en en utrolig stor kapitalforvalter, men er overhodet ikke tilstede i norsk mineralnæring. Det er en mismatch som det er mulig å gjøre noe med, sier Nussir-sjef Øystein Rushfeldt. Foto: Anders Horntvedt

– Jeg er skjønt enig med bransjeforeningen om at norsk mineralnæring ikke har den samme tilgangen på risikokapital som våre naboland. Finland har et statlig, dedikert fond for mineralnæring. Det burde Norge også ha, sier Øystein Rushfeldt (55), daglig leder i Nussir.

Rushfeldt er mannen som hverken lar seg avskrekke av utsettelser, motstand fra sameting og miljøbevegelse, en labyrint av en søknadsprosess, eller store, røde tall.

Han har siden 2008 jobbet for å realisere drømmen om å etablere den første nye gruven i Norge i moderne tid. Den planlagte kobbergruven ligger i Kvalsund midt mellom Alta og Hammerfest i Finnmark.

Forslag om nytt milliardfond

Han gir full støtte til et forslag Norsk Bergindustri lanserte i midten av mai.

Bransjeforeningen Norsk Industri ønsker et nytt, statlig investeringsfond på rundt tre til fem milliarder kroner som er innrettet mot mineralnæringen på kommersielle vilkår. 

Tanken er at et slikt fond skal kunne finansiere opp norsk mineralnæring raskere enn i dag, med gruvearbeidsplasser og skatteinntekter i distriktene som ønsket effekt.

KOBBERMALM I BAKKEN: Boreprøve fra Nussir-fjellet i Kvalsund i Finnmark. Foto: Anders Horntvedt

Én måned etter lanseringen har forslaget fått positive signaler fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Det er blitt omtalt i Finansavisen, Geo365, Byggfakta og NRK Vestland.

– Staten er en en utrolig stor kapitalforvalter, men er overhodet ikke tilstede i norsk mineralnæring, som av mange blir utropt som en fremtidsnæring. Det er en mismatch som det er mulig å gjøre noe med, sier Rushfeldt.

Har brukt over en kvart milliard

Så langt er rundt 260 millioner kroner gått med, og for tiden jobber Rushfeldt med kapitainnhenting.

Nussir

(Mill. kr) 2019 2018
Driftsinntekter 4,2 0,0
Driftsresultat −14,4 −5,1
Resultat før skatt −14,3 −5,0
Årsresultat −14,3 −5,0

Eiere: Monial/Halvor Holta (45,5 %), nominee-konto som kontrolleres av Nils Thrane (20,6 %), Baker Steel Resources (14,1 %), Øystein Rushfeldt (8,9 %), andre (10,9 %).

Behovet er på rundt 1 milliard kroner, som skal komme i en kombinasjon av lån og egenkapital.

– Vi er i full sving. Vi bruker sannsynligvis det meste av året til kapitalinnhenting og i hovedsak er det lån vi sikter mot å hente inn. Datoen for ferdigstillelse er vanskelig å spå, men vi merker at bankene og investeringsmiljøene er litt tilbakeholdne for tiden, sier han.

– Hvem snakker dere med?

– I hovedsak utenlandske banker. Det er de som bruker lengst tid, og som har størst behov for gjennomgang. Samtidig er det også slike miljøer som har lengst erfaring med gruvedrift Kompetansen på mineralnæringen er ganske tynn i det norske investor- og finansmiljøet, sier Rushfeldt.

Muligheten for profitt er der, men det er ingen lett prosess å få realisert den
Øystein Rushfeldt, daglig leder i Nussir

I tillegg har Nussir dialog med Enova med sikte på å få statsstøtte til elektrisk drift av gruveanlegget. Alternativet er diesel.

Superprofitt og milliardutbytte

Gruveselskapet Sibelco har bare siden 2013 tatt ut rundt 1 milliard kroner fra virksomheten i Norge.

Nordic Mining lover på sin side superprofitt når Engebø-prosjektet først kommer i gang.

– Burde ikke lønnsomheten alene være nok til å friste investorene?

– Muligheten for profitt er der, men det er ingen lett prosess å få realisert den. Utfordringen er å få den første store investoren på plass. Da ville et statlig investeringsfond ha hjulpet veldig.

– På hvilken måte?

– Det ville ha gitt mer kraft i den statlige mineralstrategien og et stødigere ben å stå på for oss som prøver å bygge opp ny fastlandsindustrien. Vi har mye av den samme berggrunnen som Finland, men finsk mineralnæring er ti ganger så stor som den norske. Vi ligger bakpå fordi vi har vært mest opptatt av olje og gass, sier han.