Åpner i toppsjiktet

– Endelig, dere! roper en kar som setter seg på vindusbordet ved siden av lunsjduoen.

Raymond har lettet på sløret. Ventetiden er over.

– Jeg tror dette føles som en brøkdel av frigjøringsdagene, blinker Short. 

De to har slått seg ned på et bord i Karenslyst Allé. Nærmere bestemt på Maschmanns bakeri, restaurantdelen av den anerkjente delikatessebutikken Maschmanns matmarked sentralt på Skøyen. Og i dag er den store dagen. Endelig er det lov å sette seg ned på enten café eller restaurant. 

Maschmanns, som kanskje er mer kjent for butikken enn restauranten, serverer italiensk pizza fra vedovn, i tillegg til enklere retter som blant annet foccaciasandwicher, salater og rykende ferske bakevarer. Long og Short er langt ifra de eneste som har valgt å benytte serveringen. Mannen på nabobordet forteller at han var 15 minutter for tidlig ute, fordi han var så ivrig. På et annet bord sitter det tre eldre kvinner. Og gjennom hele måltidet kommer det flere og flere gjennom den store, gjennomsiktige glassdøren som leder inn i restaurantlokalet.

Endelig mat

– Er eplemosten fra Ringi eller Hovelsrud best, spør Long servitøren.

Hun hinter om sistnevnte med et smil om munnen, og de to ender opp med hver sin.

Servitøren er oppmerksom og hyggelig. Hun tar lunsjduoens bestillinger, etter at de har måttet be henne om to minutter til for å karre seg gjennom den fristende menyen. 

Short velger sesongens pizza. Røros-rømme, mozzarella, chevre, Tirolo-skinke fra Edizioni Riccardo Franchi, ramsløk og grønn asparges.

Long velger på sin side en pizza med løyrom fra Kalix, med en hvit pizzasaus laget på rømme fra Røros kombinert med syltet rødløk, Västerbottenost og dill.

Det tar kun 10 minutter før et par osende pizzaer havner på bordet.

– Pokker, denne osten er helt rå i kombo med rømme, utbryter Short allerede etter første bit.

Han stikker gaffelen i pizzaen og lar den danse rundt i osten og deigen, før han smaker igjen.

– Den hvite sausen smaker nydelig. Akkurat passe smaksrik, uten at den tar over for mye. Løyromen får hovedrollen, akkurat som den burde. Og den er nydelig og salt. Den syltede rødløken passer ypperlig og blir en syrlig og deilig motvekt til den rømmebaserte sausen, sier Long fra andre siden av bordet.

– Svært god pizza. Skulle jeg pekt på en ting var det at jeg kunne ønske litt mer crisp i bunnen, ikke bare på skorpen i kantene, skyter Short inn, og komplimenterer samtidig skinken, som er både røkt og marinert i hvitvin.

– Min pizzabunn er crispy, men jeg kunne ønsket meg enda mer av den gode, hvite sausen, sier Long.

– Uansett, dette var en herlig pizza, med flotte ingredienser. 

Eplemosten er laget på epler dyrket ved Mjøsa. Kaldpresset og pasteurisert tidlig i sesongen, ifølge informasjonen på flasken.

– Denne er kjempesyrlig og full av smak, sier Long fornøyd.

– Som å drikke et eple rett fra et idyllisk tre i Hardanger, dikterer Short.

Sjarmerende lokaler

Porsjonene er gode og lunsjkameratene blir gode og mette, men velger likevel å gå for hver sin dessert som de passerte ved de store kjølediskene på butikksiden av Maschmanns.

– Jeg tror jeg har sagt det tidligere, men det er noe gøyalt med butikk og restaurant med solid mat i samme lokale. Selv om kanskje ikke bordene og miljøet rundt er superfancy. Det funker uansett med sjarm.

– Det er jo noe sjarmerende med fancy mat laget på de aller beste ingredienser, og så sitter vi ved enkle trebord, istemmer Long.

Long og Short blir servert henholdsvis et stykke hjemmelaget daimkake og et stykke sitron- og marengstartelette. Lunsjduoen hiver innpå, med hver sin kaffe på siden. 

– Denne daimkaken er tipp topp. Ikke helt på nivået med pizzaen, men absolutt god. Et strålende lag sjokoladekrem utenpå en nøttebasert bunn, sier Long.

– Sitrontarteletten kan best beskrives som picture perfect. Søt og syrlig.

Rågode råvarer

– Pizzaene her er helt strålende. Rågode råvarer, tynne bunner og stekt i ekte vedovn. Vi har jo valgt de to dyreste variantene på menyen, men jeg synes absolutt ikke det er noe å utsette på prisene heller. Dette nivået er høyt, sier Long.

– Kom for lunsj, kom for kaffe og terte – dette virker å funke uansett. Tror vi er enige om en sterk femmer her altså.