Fisher Investments Nordens gjennomgang av finanslitteratur viser at en rekke sesongrelaterte påstander publiseres hvert år, og gjennom hele året. Først, i kronologisk rekkefølge, kommer som januar går, så går året. Tankegangen her er: Avkastningen i januar (enten de første handelsøktenes eller hele månedens – vi har sett ulike tolkninger) vil avgjøre avkastningene for resten av året. Om våren ser vi jevnlig artikler hvor investorer rådes til å selge i mai og reise din vei – dvs. kvitte seg med aksjer sent på våren og holde seg unna hele sommeren. Tradisjonelt sett henviste dette ordtaket bare til sommeren, siden meglere i Storbritannia reiste på ferie mellom mai og St. Leger Stakes-hesteveddeløpet i september – og det førte til mindre likviditet, lavere avkastning og høyere volatilitet. På samme måte advarer kommentatorer også mot å eie aksjer i september, da dette er den eneste måneden amerikanske aksjer, som Fisher Investments Norden henviser til for sin lange historikk, har gjennomsnittlig negativ månedlig avkastning. Til slutt hyller kommentatorer nyttårsrallyet – enten uken før eller uken etter 1. juledag pluss de to første handelsdagene i januar – som en tid som angivelig er en velsignelse for aksjer.
Dette er de fire store sesongrelaterte mytene Fisher Investments Norden ser jevnlig i finanspressen. Men gjennomgangen vår av disse mytene og markedsresultatene viser at de ikke stemmer. Vi vil bruke det lengste datasettet som er tilgjengelig, så vi viser til USAs S&P 500-indeks i amerikanske dollar, med pålitelig tall for avkastning helt tilbake til 1925. Om den såkalte januareffekten viser figur 1 at januaravkastninger ikke pålitelig forutsier avkastningene for hele året. Ja, når januar er positiv, blir året overveldende positivt – men etter vårt syn samsvarer dette simpelthen med vår analyse om at aksjer går oftere opp enn ned. Men av de 38 tilfellene hvor januar gikk ned, ble årets avkastninger negative 17 ganger og positive 21 ganger. Hvis januareffekten var reell, burde en nedgående januar føre til et nedgangsår de aller fleste gangene – men det er rett og slett ikke tilfelle.
Figur 1: Avkastninger i januar mot hele året
Hva med selg i mai og reis din vei? I dag ser Fisher Investments Norden ofte tilhengere oppgi tidsrammen 30. april til 31. oktober som perioden man skal unngå markedene, siden dette tidsrommet er S&P 500s svakeste rullende seksmånedersperiode i året. Likevel er ikke denne periodens avkastning vesentlig dårligere enn de andre seks månedene. Siden 1925 har avkastningen fra 30. april til og med 31. oktober gått ned kun 27 ganger, men gått opp 70 ganger, med en gjennomsnittlig avkastning på 4,2 %. Hvis investorer fulgte dette rådet blindt og forlot markedene på sommeren, ville de gått glipp av en positiv avkastning 72,2 % av tiden, noe som er kostbart for de med langsiktige markedslignende investeringsmål. Dette gjelder også for Europa. Siden de første euro-avkastningene i 1999 har MSCI EMU-indeksen (Economic and Monetary Union) gått opp 62,5 % av periodene fra 30. april til 31. oktober. Dette er bare litt lavere enn 66,7 % som gjelder for de andre seks månedene.
Med hensyn til septembers antatte problemer kan du se figur 2 som viser gjennomsnittlig og median månedlig avkastning (median er tallet med like mange observasjoner over og under) siden 1925. Gjennomsnittlig avkastning i september (grønnfarget) er svakt negativ, og medianavkastningen er knapt positiv. Men Fisher Investments Nordens analyser antyder at en håndfull ekstremverdier har forskjøvet gjennomsnittlige avkastninger for september – f.eks. inntraff september 1931s fall på -29,6 %, den verste måneden i S&P 500s historie, midt i den store depresjonen i USA. Siden avvikere har en tendens til å dominere overskriftene, bør du vurdere følgende: Siden 1925 har september vært positiv 52,0 % av tiden. Figur 2 motbeviser også nyttårsrallyet (avkastning i desember skyggelagt lilla). Hvis nyttårsrallyet var reelt, kunne vi forvente at desember leverte årets beste resultater. Det gjør den ikke.
Figur 2: S&P 500-indeksen, månedlig avkastning
Etter Fisher Investments Nordens syn viser disse historiske dataene at korrelasjon ikke er årsakssammenhengende. Når sesongbaserte ordtak fungerer, tror vi det er tilfeldigheter. De kan forekomme ofte nok til å gi mytene liv, men vi tror ikke det er en fornuftig investeringsbeslutning å basere seg på disse ordtakene. Vi synes også det er korttenkt å fokusere på kortvarige perioder, enten det er et par uker eller et par måneder. Ser vi bredere, over lengre tidsrammer, er markedene oftere positive enn negative. Husk figur 1: Siden 1925 har S&P 500-indeksen levert en positiv avkastning i 71 av 97 år – 73,2 %. Så selv om det kan være vanskelig å holde seg rolig midt i kortsiktig volatilitet, mener Fisher Investments Norden det er viktig for investorer å ikke reagere på sesongbaserte ordtak – slik at de ikke risikere å gå glipp av aksjenes langsiktige positive avkastning.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
