<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Fisher Investments Norden anmelder utbytte

Redaktørens merknad: Fisher Investments Norden gir ikke individuelle verdipapiranbefalinger. Selskaper det refereres til her, er bare eksempler på et bredere tema vi ønsker å fremheve.

I Fisher Investments Nordens anmeldelser av finansmarkedskommentarer møter vi ofte synspunkter som vektlegger utbytte i porteføljer som en overordnet investeringsstrategi. Vi mener imidlertid at det å konsentrere seg om utbytte er ikke så bra som det høres ut som. Selv om vi i og for seg ikke har noe imot disse betalingene, tror vi at investorer er bedre tjent med å fokusere mer på porteføljenes totalavkastning enn kun på utbytte. La oss forklare hvorfor.

For det første hjelper det å forstå hva utbytte er og hvordan det fungerer i praksis. For aksjonærer som mottar kontantutbytte, trekkes beløpet fra aksjekursen. Daglige markedssvingninger kan føre til at dette er vanskelig å se. Men når det er stort, kan effekten være synlig. Som figur 1 viser, er utbytte avkastning på kapital, som betales ut av selve aksjen. Den 10. mai 2023 utbetalte Volkswagen et utbytte på € 8,70 til aksjonærene – og aksjekursen ble justert ned i henhold til dette, trukket fra totalavkastningen.

Figur 1: Volkswagen AG-aksjenes utbytte for mai 2023

Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Volkswagen AG-aksjer, pris kontra totalavkastning i euro, fra 2.5.2023 til 31.5.2023. Valutasvingninger mellom kronen og euroen kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning. Se vedlegget for en fremstilling av disse dataene på lengre sikt.

Det er greit med utbytte – en investor kan ta det ut eller investere dem på nytt – men selskaper som betaler ut utbytte, gir ikke eierne spesielle fordeler. Tenk også på at utbytte ikke er garantert – selskaper kan redusere dem eller kutte dem helt ut. I Fisher Investments Nordens anmeldelser av finansiell

historikk ser vi at dette vanligvis skjer når et selskaps inntjening er under press, ofte i en tid med bredere økonomisk eller markedsmessige svakhet – som ofte sammenfaller med når investorer kan trenge pengene mest. Dette kan stå i kontrast til den oppfattede sikkerheten som vi ser mange søker når de investerer i aksjer på grunn av utbyttet. Men en porteføljes utbytteinntekter garanterer ikke å levere kontantstrømmen som en investor trenger.

At et selskap betaler ut utbytte, betyr heller ikke at selskapets aksjer er iboende mindre volatile enn aksjer som ikke betaler ut utbytte. For eksempel er utbyttebetalende aksjer vanlig i finanssektoren, i henhold til våre analyser.i Men i løpet av den globale finanskrisen i 2007–2009 fant Fisher Investments Norden ut at utbyttebetalere da ikke var immune mot høy volatilitet – i forkant av påfølgende kutt i utbetaling av utbytte – og lå etter det bredere markedet gjennom hele perioden, da finanssektoren lå bak MSCI World Index med -26,7 prosent.ii Likeså i Europa, i samme periode under gjeldskrisen i eurosonen fra 2009 til 2011, lå finanssektoren etter sin bredere referanseindeks med -21,7 prosent.iii

I Fisher Investments Nordens anmeldelse viser dette hvordan et utbyttefokus også kan føre til uønskede sektorkonsentrasjoner. Utbyttebetalende aksjer har en tendens til å gruppere seg i økonomisk sensitive og verdiorienterte sektorer – den nevnte finanssektoren, men også eiendom, forsyning, forbruksvarer, industri, energi og materialer – der inntjeningen er mer syklisk (stiger og faller med den økonomiske syklusen), gjelden er høyere og verdsettelser (som P/E-verdi) er lavere.iv Siden de har en tendens til å gi tilbake mer penger til aksjonærene via utbytte, finner vi at de vanligvis investerer mindre i vekstorienterte områder.

Å strekke seg etter avkastning på disse områdene kan forskyve sektorvektingene og føre til uønskede eksponeringer – samt unødvendige risikoer – i henhold til Fisher Investments Nordens anmeldelse. Ta for eksempel MSCI World-indeksens største sektor etter markedsverdi, informasjonsteknologi, som har lavest utbytter, mens sektoren med høyest utbytter, forsyning, er den nest minste.v Å konsentrere porteføljevektinger på sistnevnte på bekostning av førstnevnte kan begrense investeringsalternativene dine og hindre diversifisering. Når vi i tillegg anser forsyning som defensiv – vår forskning viser at de har en tendens til å gi bedre resultater i nedgangstider, men ikke perioder med stigende aksjer – kan det å prioritere dem påvirke porteføljeresultatene negativt.

Vi ser heller ikke at utbyttebetalere gir noen fordeler for de som trenger kontantstrømmer fra porteføljene sine. Tenk på det vi kaller hjemmedyrket utbytte – dvs. bare selge aksjer når du trenger pengene. Fisher Investments Nordens erfaring er at mange investorer ikke vurderer dette alternativet fordi de fokuserer på porteføljeinntekter (f.eks. utbytte og renter) når det gjelder å hente penger fra investeringene sine. Men å selge en aksje er funksjonelt sett det samme som å tjene utbytte – men på ditt initiativ (og med potensielle skattefordeler). Utbytte er ikke den eneste måten å skaffe kontanter på, og å anta dette er unødvendig begrensende, etter vårt syn.

Vi mener følgende er en mer fornuftig tilnærming: Behandle utbytteaksjer som alle andre aksjekategorier. Etter Fisher Investments Nordens syn er det ikke nødvendigvis fordelaktig å prioritere utbytteinntekter fremfor prisavkastning. Vi mener at det å begrense seg til kun utbyttebetalere, begrenser porteføljens kapasitet til å nå investeringsmålene dine. Selv om vi ikke har noe imot utbytteaksjer, ser vi heller ikke noe spesielt ved dem. Å overvurdere dem kan til syvende og sist distrahere deg fra – og forringe – porteføljens samlede totalavkastning.

Volkswagen AGs aksjekurs og totalavkastning, 31.5.2018–31.5.2023

Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Volkswagen AG-aksjer, pris kontra totalavkastning i euro, fra 31.5.2018 til 31.5.2023. Valutasvingninger mellom kronen og euroen kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

Les mer

Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:

Facebook

Twitter

LinkedIn

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.


i Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Utsagnet er basert på utbyttebetalende aksjer fra MSCI World Financials.

ii Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Utsagnet er basert på MSCI World Financials dividert på MSCI World-indeksen, 31.12.2006–31.12.2009.

iii Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Utsagnet er basert på MSCI World Financials dividert på MSCI World-indeksen, 31.12.2008–31.12.2011.

iv Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Utsagnet er basert på inntekter, gjeld og P/E-verdi for MSCI World Financials, Real Estate, Utilities, Consumer Staples, Industrials, Energy og Material.

v Kilde: FactSet, per 30.9.2023. Påstand bygger på MSCI World-indeksens sektorvekting og utbytter. Markedsverdi er et uttrykk for størrelsen til et selskap, en bransje eller en sektor som beregnes ved å gange sammen aksjekurs med antall utstedte aksjer.

Annonsørinnhold