Basert på Fisher Investments Nordens anmeldelser og analyser sier lønns-pris-spiral-teorien at inflasjon fører til høyere lønninger, som selskaper da må kompensere for ved å øke prisene. Det fører i sin tur angivelig til enda kraftigere inflasjon, flere lønnsøkninger, stadig økende inflasjon, og så videre. Kommentatorer vi følger, kaller det en ond sirkel og peker på høyere lønninger i 2022 og den korte globale inflasjonen i 2023 som advarsler på at flere skarpe prisstigninger er i vente. Likevel tror vi at lønns-pris-spiral-teorien er en grunnleggende feiloppfatning. Etter vårt syn kan forståelsen av denne teoriens mangler hjelpe investorer gjennomskue påstandene om at økende inflasjon og lønninger truer aksjer.
Lønns-pris-spiralen har sine røtter i Phillips-kurven – en økonomisk modell som fremlegger at arbeidsledighet og inflasjon har et omvendt forhold (dvs. at lavere arbeidsledighet er knyttet til raskere inflasjon, og høyere arbeidsledighet er knyttet til tregere inflasjon). At enkelte pengepolitiske beslutningstakere i utviklede land offentlig siterer teorien, ser ut til å øke dens troverdighet blant kommentatorer vi følger. Vi tror det er noe sannhet i idéen om at økende inflasjon gir høyere lønninger: Basert på Fisher Investments Nordens analyser har rask inflasjon historisk sett betydd at arbeidere krever høyere lønningen for å kompensere for inflasjonsdrevne utgifter. Men vi ser også at arbeidsgivere kan velge å øke lønningene for å konkurrere om arbeidskraft i et miljø med lav arbeidsledighet.
Vi mener imidlertid at lønns-pris-spiral-teorien tar denne tankegangen for langt. Som den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Milton Friedman sa på slutten av 1960-tallet, konkurrerer bedrifter om arbeidskraft gjennom (inflasjonsjustert) reallønn.i Dette antyder at lønninger følger inflasjon, ikke motsatt. For å si det på en annen måte, mener Fisher Investments Norden at lønns-pris-spiral-teorien i hovedsak argumenterer for at inflasjon forårsaker inflasjon – en logisk feilslutning.
Etter vårt syn avslører tilbuds- og etterspørselsdynamikken hvorfor lønns-pris-spiral-tenkningen er feil. For det første har vi sett at høyere lønninger trekker inn flere arbeidere – noe som øker tilbudet og gjør at lønnsveksten avtar. Samtidig kan bedrifter finne alternative måter å dekke sine produksjonsbehov på, annet enn å øke antall ansatte (f.eks. teknologiske fremskritt for å opprettholde eller forbedre produktiviteten med færre ansatte). Det kan også føre til at kostnadene stabiliserer seg – prisene og lønningene trenger ikke å stadig øke sammen.
Fisher Investments Norden anmelder nylige faktiske eksempler som taler mot lønns-pris-spiralpåstandene. Tenk på Japan tidlig i 2023: I mars førte lønnsforhandlinger mellom fagforeninger og arbeidsgivere til lønnsøkninger på gjennomsnittlig 5,28 prosent.ii Disse økningene kom etter en oppgang i Japans samlede inflasjon – som steg fra 0,5 prosent år over år i januar 2022 til en topp på 4,4 prosent i januar 2023 – og var på 3,3 prosent da forhandlingene fant sted.iii Hvordan så det ut seks måneder etter at forhandlingene var avsluttet? Inflasjonen var tregere – raten i september var 3,0 prosent år over år.iv Forhandlinger og lønnsøkninger førte ikke til høyere inflasjon slik lønns-pris-spiral-teorien ville ha spådd.
Fisher Investments Nordens analyser viser at britiske og amerikanske data viser lignende realiteter. I Storbritannia sendte Bank of England (BoE) ut lønns-pris-spiral-advarsler gjennom hele 2023, selv med månedlig lønnsvekst på gjennomsnittlig 7,5 prosent år over år (data fra 2023 til og med august).v Men etter hvert som lønningene steg, avtok inflasjonen i Storbritannia – fra toppen på 11,1 prosent år over år i oktober 2022 til 6,7 prosent i september 2023.vi I USA økte lønnsveksten fra 3,0 prosent år over år i mai 2021 til 6,7 prosent i juni 2022.vii Etter to måneder med uendrede tall, avtok lønnsveksten til slutt i september 2022.viii Inflasjon i USA? Nedgangen kom hele to måneder tidligere, i juli 2022.ix Dessuten har lønnsveksten i USA overgått inflasjonen fra februar 2023 til oktober 2023 (siste tilgjengelige data).x
I Fisher Investments Nordens anmeldelse kan det å forstå feiloppfatningene rundt lønns-pris-spiralen være til fordel for investorenes porteføljebeslutninger, da det kan bidra til å se at inflasjonsdrevet lønnsvekst ikke vil skade aksjemarkedet, slik mange kommentatorer vi følger, hevder. For eksempel: I miljøer med høy og økende inflasjon, vil noen kanskje hevde at lønningene må opp – og dermed knuse bedriftenes marginer og ødelegge for aksjene. Men å forstå at stigende lønninger kommer etter stigende priser, snarere enn å komme først, kan hjelpe deg med å filtrere bort disse advarslene og rette oppmerksomheten din på andre ting (f.eks. på økonomiske og politiske pådrivere som vi tror aksjemarkedet bryr seg mer om). Likeså – slik vi ser det – hvis sysselsettingen er sterk, er det ingen grunn til å automatisk anta at det generelle prisnivået snart vil stige høyere og raskere.
Hva med 1970-tallets globale inflasjon og økonomiske vanskeligheter – som enkelte kommentatorer vi følger, mener var drevet av lønns-pris-spiralen?xi Ifølge Fisher Investments Nordens anmeldelse underbygget 1970-tallets oljesjokk, overdrevne pengemengdevekst (mengden penger i omløp) og priskontroll den kraftige inflasjonen – ikke en lønns-pris-spiral.xii Vi tror nyere historie støtter dette synet: Storbritannia og deler av Europa innførte begrensende priskontroller på bransjer som energi i 2022 og 2023 – noe som, etter vårt syn, bidro til å holde inflasjonen gående lenger ved å hindre prissignaler og holde tilbake energiselskapene fra å videreføre lavere innsatskostnader til forbrukerne.xiii Dessuten implementerte ikke USA priskontroller – og inflasjonen der begynte å avta tidligere.xiv Lønns-pris-spiraler forklarer ikke oppblåste priser – hverken historiske eller dagens – i Fisher Investments Nordens anmeldelse.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i «The Role of Monetary Policy», Milton Friedman, The American Economic Review, Vol. LVIII, mars 1968.
ii «Japan’s Largest Union Reaches Early Deal For Higher Pay», stab, Reuters, 9.3.2023. Hentet fra Internet Archive.
iii Kilde: FactSet, per 14.11.2023. Japans konsumprisindeks (KPI), januar 2022–september 2023. KPI er en statlig produsert indeks som sporer prisene på vanlige forbrukervarer og -tjenester.
iv Ibid.
v «BOE Official Suggests UK Unemployment May Need To Reach 6%», Tom Rees, Philip Aldrick, Bloomberg, 3.11.2023. Hentet fra Yahoo! Finance. Office for National Statistics, per 10.11.2023. Gjennomsnittlig årlig vekst i ukentlige inntekter i Storbritannia, sesongjustert, januar 2023–august 2023.
vi Kilde: FactSet, per 10.11.2023. Storbritannias konsumprisindeks (KPI), oktober 2022–september 2023.
vii Kilde: Federal Reserve Bank of Atlanta, per 10.11.2023. Tre måneders glidende gjennomsnitt av median lønnsvekst, timedata.
viii Ibid.
ix Kilde: FactSet, per 10.11.2023. USAs konsumprisindeks (KPI), juli 2022–oktober 2023.
x Ibid og Federal Reserve Bank of Atlanta, per 10.11.2023. Tre måneders glidende gjennomsnitt av median lønnsvekst, timedata.
xi «Why It’s Not Quite Back To The 70s With Talk Of Food Price Controls», Larry Elliott, The Guardian, 30.5.2023.
xii Kilde: FactSet, per 15.11.2023. Påstanden bygger på amerikansk M2 årlig vekst 1969–1979 (M2 omfatter for det meste sedler, mynter, bankreserver, brukskontoer, sparekontoinnskudd, pengemarkedsfond og små termininnskudd).
xiii Se note xii.
xiv Kilde: FactSet, per 14.11.2023. Påstanden bygger på konsumprisindeksene for 31.12.2021–14.11.2023 i USA, Storbritannia og eurosonen.
