En gjennomgang av de siste 20 årene gir noen tydelige eksempler som nører opp under idéen at oljepriser og aksjer er sterkt negativt korrelert (dvs. at de rutinemessig beveger seg i motsatt retning). For eksempel: Under finanskrisen 2007–2009 gikk globale aksjer inn i et bearmarked (en lang, fundamentalt drevet markedsnedgang på mer enn 20 prosent) i juni 2007 midt under en økning i oljeprisene.[i] Da oljen nådde toppen på 145,65 dollar per fat i juli 2008 – nesten tre ganger prisen på 49,95 dollar i januar 2007 – hadde globale aksjer falt med 27,1 %.[ii] Eller vi kan gå tilbake til begynnelsen av århundret. Fisher Investments Norden så at oljeprisen mer enn doblet seg, fra 16,51 dollar per fat i november 2001 til 34,94 dollar i mars 2003 – en periode som sammenfaller med den siste halvdelen av den sprengklare teknologiboblens globale bearmarked hvor aksjer falt med 41,3 %.[iii] Dette påståtte forholdet mellom aksjer og olje så nylig ut til å ha kommet tilbake på nytt, da oljeprisen hoppet fra 77,24 dollar per fat i desember 2021 til 133,18 dollar i mars 2022 da aksjene falt med 11,8 %.[iv] På den andre siden har fallende oljepriser også sammenfalt med økende aksjepriser: Fra juni 2014 til desember 2015 falt oljeprisen fra 115,19 dollar per fat til 35,26 dollar, mens aksjene steg 42,5 %.[v]
Men det betyr ikke at disse faktisk er negativt korrelerte. Fisher Investments Nordens analyser av markedshistorien viser at oljeprisen og aksjer også beveger seg sammen. Begge stupte i andre halvdel av finanskrisen i 2007–2009: Da oljeprisen falt fra 145,65 dollar per fat i juli 2008 til 33,73 dollar i desember 2008, falt aksjer med 7,2 % – og sistnevnte fortsatte å falle helt til bunnen ble nådd i mars 2009.[vi] I begynnelsen av pandemien i 2020 stupte både aksjer og oljeprisen etter statlig pålagte nedstengninger: Aksjene gjennomgikk et bearmarked, og falt med 22,3 %, fra februar til mars, som overlappet med oljeprisens fall fra 70,25 dollar per fat til 9,12 dollar per fat mellom januar og april.[vii] Oljepriser og aksjeprisene har også steget sammen, konstaterer Fisher Investments Norden. På midten av 2000-tallet ble oljeprisen mer enn tredoblet, fra 23,23 dollar per fat til 78,26 dollar, en stigning som sammenfalt med et globalt bullmarked som var over i midten av 2007.[viii] De to aktivaene hentet seg også inn etter finanskrisen, da oljeprisen steg fra 33,73 dollar i desember 2008 til 128,14 dollar per fat i mars 2012, og globale aksjer startet et ti år langt bullmarked i mars 2009.[ix]
Etter Fisher Investments Nordens syn antyder disse periodene med stram positiv og negativ korrelasjon at olje og aksjer mangler en sterk kobling på lengre sikt. For å se dette kan man vurdere korrelasjonskoeffisienten mellom MSCI World og Brent-råoljeprisene, som er 0,31.[x] En korrelasjon på 1,0 betyr at de alltid beveger seg sammen, mens -1,0 betyr at de beveger seg nøyaktig motsatt. Korrelasjonskoeffisienten på 0,31 antyder at de to beveger seg i samme retning noe oftere enn motsatt, men den er ikke høy nok til å antyde noen pålitelig årsakssammenheng, etter vårt syn.[xi] Dermed konkluderer vi med at oljeprisen ikke dikterer retningen til aksjeprisen.
Ifølge Fisher Investments Nordens gjennomgang av etterspørselsdrivere for olje og aksjer er mangelen på et forhold ikke overraskende. Tenk på dette: Før 2007 steg aksjer og oljepriser midt i en voksende global økonomi, og dette skapte inntjening og oljeetterspørsel.[xii] Men i 2007 kom den globale finanskrisen da bankene frøs utlån. Effektive aksjemarkeder priset raskt inn den sannsynlige innvirkningen på selskapers fortjeneste, slik vi ser det. Senere, da en resesjon og sannsynligheten for fallende oljeetterspørsel ble tydelig, sank oljeprisen.[xiii] Tilsvarende, i 2020, da COVID spredte seg, mener vi at statlige nedstengninger holdt tilbake den globale økonomien. Samtidig som aksjer og oljeprisen stupte, mener vi at den førstnevnte priset inn den økonomiske innvirkningen og tok seg opp før oljeetterspørselen.[xiv]
Selv om oljeprisens forhold til globale markeder er begrenset, har det etter vårt syn en for stor innvirkning på energisektoren. Ifølge Fisher Investments Nordens analyser er energiselskapenes inntekter og fortjenester mer sensitive for oljeprisen enn volumet – noe som betyr at stigende priser øker overskuddet mer enn mengden olje som produseres. Når det er sagt, utgjør sektoren bare 4,6 % av MSCI World-indeksens markedsverdi.[xv] Så selv om oljepristrender kan ha en viss effekt, mener Fisher Investments Norden at de totalt sett ikke er en avgjørende faktor for globale markeder.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i Kilde: FactSet, per 1.6.2023. Utsagn basert på MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte og spotpriser for Brent-råolje, henholdsvis 15.6.2007–9.3.2009 og 12.1.2007–4.7.2008.
ii Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 1.6.2007–4.7.2008.
iii Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 15.11.2001–10.3.2003.
iv Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 31.12.2021–8.3.2022.
v Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 19.6.2014–22.12.2015.
vi Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 4.7.2008–26.12.2008. Finanskrisedatoer basert på MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 1.6.2007–4.7.2008.
vii Ibid. MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 19.2.2020–16.3.2020, og spotpriser for Brent-råolje, 6.1.2020–21.4.2020.
viii Ibid. Spotpriser for Brent-råolje, 9.4.2003–9.8.2006, og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, 12.3.2003–1.6.2007. Et bullmarked er en lang periode med generelt stigende aksjekurser.
ix Ibid. Spotpriser for Brent-råolje og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, henholdsvis 26.12.2008–13.3.2012 og 9.3.2009–20.2.2020.
x Ibid. MSCI World-indeksens prisavkastning i lokal valuta og spotpriser for Brent-råolje, 13.6.2003–9.6.2023. Korrelasjonskoeffisienten beregnes i lokal valuta for å unngå skjevheter i valutaomregningen. Valutakurssvingninger mellom dollar og krone og andre internasjonale valutaer kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
xi Ibid.
xii Kilde: FactSet og Verdensbanken, per 1.6.2023. Utsagn basert på MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, spotpriser for Brent-råolje og verdens bruttonasjonalproduktet (BNP, et statlig mål for samlet økonomisk verdiskapning), 12.3.2003–1.6.2007.
xiii Kilde: FactSet, per 1.6.2023. Utsagn basert på spotpriser på Brent-råolje, 4.7.2008–12.3.2009. En resesjon blir vanligvis definert som en utbredt nedgang i økonomisk produksjon.
xiv Ibid. Utsagn basert på MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte og spotpriser for Brent-råolje, henholdsvis 19.2.2020–23.3.2020 og 6.1.2020–21.4.2020.
xv Ibid. Energisektoren som en prosentandel av MSCI World-indeksens markedsverdi (et mål av et selskaps størrelse ved å gange aksjeprisen med utestående aksjer).
