Som ordtaket, som ofte tilskrives den amerikanske forfatteren Mark Twain, sier: historien gjentar seg ikke, men den rimer. Hendelser som inflasjon (en bred nedgang i økonomisk aktivitet), perioder med rask inflasjon (økende priser på varer og tjenester), kriger, politiske valg, naturkatastrofer, teknologiske fremskritt, finansbobler og lignende kan utfolde seg annerledes hver gang de skjer. Likevel observerer Fisher Investments Norden at de ofte har fellestrekk, noe som gjør det nyttig å se til fortiden for en pekepinn på hva som kan skje nå. Én grunn til dette: Menneskelig atferd har ikke endret seg mye, ifølge et hav av atferdsmessig økonomisk forskning. Frykt og grådighet motiverer fortsatt investorer, og når massefrykt og -grådighet ikke er i tråd med fundamentale forhold, kan det utgjøre en stor kraft som driver aksjer både høyere og lavere. Derfor kan det å vurdere aktuelle hendelser og stemningen – og sammenligne disse med lignende tidligere tilfeller – gi en indikasjon på om det er et optimistisk eller pessimistisk brudd nå, slik vi ser det.
Fisher Investments Norden mener at å bruke historie som grunnlag for å vurdere sannsynlige utfall er et sted å begynne når man analyserer økonomier og markeder. Hvis investorene forstår historien, kan det hjelpe dem i å se at dagen situasjon ikke er unik. Dette mener vi er nyttig fordi det som var bra for aksjer i fortiden, kan også være bra nå. Ta for eksempel markedsfenomenet som vi kaller det amerikanske mellomvalgets mirakel, dvs. at amerikanske aksjer har en tendens til å stige etter USAs lovgivende mellomvalg. Siden 1925, så langt tilbake vi har pålitelige tall, har avkastningen på det amerikanske markedet vært positiv i fjerde kvartal i mellomvalgsårene 83,3 prosent av gangene – langt over aksjenes gjennomsnittlige frekvens for positiv avkastning i kalenderkvartaler.i Denne positiviteten øker til 87,5 prosent i følgende 1. og 2. kvartal.ii Vår forskning viser at utviklede markeder er tett korrelerte, så dette amerikanske fenomenet kan ha en global effekt.iii
Basert på vår forskning har mellomvalg en tendens til å skape politisk handlingslammelse – noe som reduserer sannsynligheten for betydelig lovgivning som kan skape usikkerhet, noe Fisher Investments Norden har funnet kan påvirke aksjene. Vi tror at handlingslammelse gjør at den gjeldende situasjonen holder seg stort sett uendret, slik at aksjer kan gå videre. Dette underbygger den hyppige positiviteten i kjølvannet av det amerikanske mellomvalget. Samtidig viser forskningen vår at politisk tilhørighet får mange til å overse denne historiske virkeligheten og anta at partiet som sitter ved makten, kan være unntaket fra trenden. Det er derfor ikke på forhånd innlemmet i aksjekursene (det vil si forhåndspriset). Dette gir derfor dem som forstår denne historien, etter vårt syn, en investeringsfordel.
Eller ta et annet fenomen som vi kaller opptureffekten. Vi har funnet ut at aksjer som faller hardest i markedsnedgangstider, har en tendens til å ha størst opptur i innhentingen. Ifølge vår forskning gjentas dette også gjennom historien. Se på aksjenes avkastning under og etter de siste globale bearmarkedene (et bearmarked er en langvarig, fundamentalt drevet markedsnedgang på minst 20 prosent). På det globale bearmarkedet tidlig på 2000-tallet falt for eksempel teknologiaksjer med 77 prosent, kontra globale aksjer som falt med 60 prosent.iv Deretter steg teknologi med 47 prosent i løpet av de seks månedene etter bearmarkedets lavpunkt, og utkonkurrerte dermed globale aksjers oppgang på 35 prosent i denne perioden.v Tilsvarende, i det globale bearmarked i perioden 2007–2009 steg finans – ned -74 prosent mot globale -48 prosent – 92 prosent i løpet av seksmånedersperioden etter bunnen av bearmarkedet, mens globale aksjer steg med 36 prosent.vi Fisher Investments Norden tror forståelse av dette fenomenet kan bidra til riktige forventninger under og etter et bearmarked – og hjelpe investorer med å posisjonere porteføljer deretter.
Til slutt tror vi historie kan gi en innsikt i det som ikke er allment kjent eller verdsatt, så å stille spørsmål ved allment aksepterte synspunkter kan gi en investeringsfordel. For å gjøre dette skal du spørre hva du kan tro som andre finner utrolig – og historien kan bygge opp under denne tankegangen, mener Fisher Investments Norden. For eksempel får naturkatastrofer som skogbranner og stormer ofte stor oppmerksomhet som potensielle risikoer for økonomien og aksjemarkedet. Dette er lett å teste ved hjelp av historie, etter vårt syn. Forskningen vår viser at selv om naturkatastrofer forårsaker store ødeleggelser for mennesker og eiendom, er deres innvirkning på aksjer historisk sett dempet. Tenk på orkanen Katrina i 2005, USAs dyreste naturkatastrofe (basert på resulterende skader målt i USD).vii Amerikanske aksjer steg 5,1 prosent i USD tre måneder etter Katrinas ankomst, og var opp 8,9 prosent etter 12 måneder.viii Skadene etter stormen forårsaket ikke en økonomisk resesjon i USA, og det har heller ikke andre store stormer gjennom historien gjort, ifølge vår forskning. Selv om vi ikke benekter at naturkatastrofene har en ødeleggende innvirkning på mennesker, tror Fisher Investments Norden at mange investorer synes det er vanskelig å forstå at disse katastrofene har en relativt dempet effekt på aksjemarkedet – særlig da slike hendelser påvirker stemningen. Etter vårt syn kan det å forstå at naturkatastrofer historisk sett ikke har ødelagt markedet, innpode litt disiplin når en katastrofe dukker opp i fremtid og fører til advarsler om en bredere nedgangstid.
Vi har også funnet ut at investorer har en tendens til å huske ting som sjelden skjer, men glemme ting som skjer regelmessig – for eksempel å tro at regionale kriger vil knuse det globale aksjemarkedet (en historisk sjeldenhet ifølge vår forskning), mens de ser bort fra gjentakende hendelser som det nevnte mellomvalgets mirakel. Fisher Investments Norden mener at å forstå dette gjør det mulig for investorer å luke bort distraksjoner og fokusere på sannsynligheter, ikke muligheter – grunnlaget for god investeringsbeslutning, etter vårt syn.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i Kilde: Global Financial Data, Inc. per 21.6.2022. S&P 500 totalavkastning, 31.12.1925–31.12.2019.
ii Ibid.
iii Kilde: FactSet, per 14.7.2023. Utsagn bygger på korrelasjonen mellom S&P 500-indeksens prisendring i amerikanske dollar og MSCI European Economic and Monetary Union (EMU)-indeksens prisendring i kroner, 13.7.2003–13.7.2023. En korrelasjonskoeffisient måler forholdet mellom to variabler og går fra 1,00 til -1,00. En koeffisient på 1,00 betyr at variablene alltid beveger seg likt, null betyr at det ikke er noen sammenheng, og -1,00 betyr at de alltid beveger seg i motsatt retning.
iv Kilde: FactSet, per 14.7.2023. Avkastning med netto utbytte i kroner for MSCI World Index og MSCI World Index teknologisektoren, 20.9.2000–12.3.2003.
v Ibid. Avkastning med netto utbytte i kroner for MSCI World Index og MSCI World Index teknologisektoren, 12.3.2003–12.9.2003.
vi Ibid. Avkastning med netto utbytte i kroner for MSCI World Index og MSCI World Index finanssektoren, 1.6.2007–9.9.2009
vii Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, per 9.5.2018. Tropisk syklon-rapport om orkanen Katrina. Tall i amerikanske dollar.
viii Kilde: FactSet, per 17.7.2023. Utsagn bygger på S&P 500 Total Return Index i amerikanske dollar, 25.8.2005–25.8.2006. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
