Denne klokken er splitter ny, men urverket er 50 år gammelt

50- og 60-tallet så barselen til mang en ikonisk dykkerklokke. De fleste kjenner til Rolex Submariner , Blancpain Fifty Fathoms , Omega Seamaster og Seiko 6159. Men hva med Doxa? Ringer det en bjelle? 

Det sveitsiske merket fra 1889 er ikke på alles lepper. Med mindre du er godt bereist i klokkeverdenen. Da kan du ikke ha unngått å få med deg merkets lett gjenkjennelige, puteformede urkasser og knæsje urskiver. 

Til Norge

Det at Doxa ikke er spesielt kjent i Norge, i motsetning til andre sveitsiske produsenter som Certina og Longines (begge merker med lang fartstid her i landet), er egentlig ikke så rart. Det er først i disse dager at merket ser norsk distribusjon – i det minste i noe mer moderne tid, gjennom Swiss Time. 

Vi har testet en av de mest spesielle modellene. 

Funky greier

Doxa SUB 200 T.Graph ble først introdusert i 1969. I nokså lik form som den du ser bilde av her – modellen relansert i 2019. 

Åpenbare forskjeller, spør du? Først og fremst stikker kronografens kontroller (knappene på hver side av kronen på høyre siden av knappen) noe lengre ut enn på originalen. 

Som du kanskje skjønner er forskjellene marginale. 

I 1969 var det tre forskjellige fargevalg på skiven. Hver ble produsert i 300 eksemplarer. Nå er det kun oransje (designert ved «Professional») som er tilgjengelig. 

Utførelsen av lenken er også i praksis slik den opprinnelig var. Såkalt «beads of rice», eller riskornlenke på godt norsk – en vintagetrend som er hot om dagen. Termen referer til den midtre delen av lenken, med høypolerte, små og avlange ledd. 

Til tross for at lenken er populær finnes det samtidig irritasjonsmomenter. Mange entusiaster ønsker at de nye lenkene skulle vært som de gamle, med slankere bredde jo nærmere du kom låsen. Argumentet for er todelt: det både ser bedre ut og er mer komfortabelt.   

T.Graph fåes også på en oransje gummirem, men i våre øyne ser den absolutt best ut på lenke, til tross for dens romslige bredde.

Gammel på innsiden

Urverket som tikker på innsiden av T. Graph er spesielt. Doxa har freshet opp og montert gamle, ubrukte kronografverk (såkalt «new old stock») av typen Valjoux 7734. De opprinnelige klokkene fra 1969 hadde urverk fra Eberhard, så noe forskjell er det. Dog er det spennende uansett. 

7734 er et kronografurverk fra 1969, med manuelt opptrekk og datovisning. Gangreserven er på rundt 45 timer. Blant andre merker som har benyttet seg av dette er Tudor og Breitling. Det gikk ut av produksjon på siste halvdel av 70-tallet, men urverket figurerte likevel i klokker helt frem til 80-tallet. 

7734 var ikke spesielt kostbart i sin tid, og var å finne i mange forskjellige kronografer, fra 60- til 80-tallet. Den er kjent som en solid arbeidshest. 

Utsiden matcher naturligvis innsiden. Kassen i stål har en enkel, børstet finisjering. Doxa er gode på kasser, og produserer for flere andre merker. I diameter måler den 43 mm, hvilket i kombinasjon med en nokså tykk kasse kan oppleves som stort – dog riktig og tro til originalen. 

Kult substitutt

Å finne en vintage T. Graph kan sammenlignes med en arkeologisk utgravning. Det er ikke lett. Og når du først finner en må du regne med å bla opp godt over 100.000 kroner. Kanskje det dobbelte. Med det i bakhodet er det ikke så gærent at prisen på dagens utgave er noe over 55.000 kroner. Dog er den nyproduserte begrenset i opplag, til kun 300 enheter. 

T.Graph tilbyr sjelden moro for de som faller for estetikken og historien – få kan konkurrere med akkurat det. Andre kan imidlertid finne tilstrekkelig tilfredstillelse i en av konkurrentene – som det er mange av. Tudor Black Bay Heritage Chrono, Breitling Navitimer 806, Longines Heritage Diver og Oris Divers Sixty-Five, for å nevne noen.